Flott sus i reverompa

For å si det med enkefru Stengenføhn-Gnad: «En deinig finm.» Fruen med talevanskene, Solan, Ludvig og hele Kjell Aukrusts univers debuterer så det suser i Norges første, helaftens tegnefilm. Og takk for det.

For det motsatte ville vært fryktelig. Aukrusts figurer har en stor plass i norske hjerter gjennom bøker, tegninger og ikke minst Ivo Caprinos «Flåklypa Grand Prix». Deres særtrekk og utstråling er ivaretatt på beste måte i «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa» _ med levende, morsomme, flotte tegninger.

Det er først og fremst helheten i Aukrusts rare, sprø, underfundig fascinerende verden som er så godt formidlet _ i alt fra vakre, østerdalske vinterlandskaper til de mangslungne karakterenes pussige framferd. Dette, egentlig, mer enn selve handlingsforløpet, selv om det er godt nok. Og det gir rom for hovedpersonene til å utfolde seg selv og sine sprell.

Mobbeoffer

Fjøsnissen Gurin utvikler altså reverompe, etter at han har ertet på seg hele bygda med revestrekene sine. Han blir et regelrett mobbeoffer, for halen lar seg ikke fjerne. Ryktene om den sprer seg til hovedstaden og Frogner, der enkefru Stengenføhn-Gnad ser sitt snitt til å få en stola de andre vestkantfruene bare kan misunne henne. Siden fruen har problemer med bokstaven l, blir det stona. Hun vil at privatdetektiv Solan Gundersen skal finne reverompa. Men Solan og Ludvig stiller seg solidarisk med Gurin. Jakten er nå i full gang oppover dalen.

Den er underholdende og ofte rasende morsom, med gode replikker og en utrolig detaljrikdom i tegningene, som inviterer til å se filmen igjen. Bare skiltet til distriktsveterinær Roger Jurtappen er et syn for guder, bygdeoriginaler er skildret på treffende vis, og Reodor Felgens revehaledetektor er av godt Aukrust-merke. En sann familiefilm full av kostelige scener for seere i alle aldre.

Ta bølgen for Foss

Så er det stemmene. De fortjener oppmerksomhet, slik samtlige skuespillere gir liv og sjel til sine skikkelser. Grethe Kausland er en god Solan, Anders Hatlo er ellevill som enkefruens valiumglade papegøye, mens Helge Reiss og Frank Robert er henholdsvis Rudolf Blodstrupmoen og Felgen.

To må nevnes spesielt. Heretter er det umulig å tenke seg hjerteknuseren Ludvig uten Toralv Maurstads røst. Han er strålende. Og så er det Wenche Foss. Hun gjør sitt til at enkefru Stengenføhn-Gnad nesten stjeler hele showet, en overstadig sprudlende formidling av snobberi og jåleri. Bare å ta bølgen. Igjen og igjen.

Hun er «hent hernig». Filmen også.

Liv Jørgensen

DETEKTIV:</B> Mitt navn er Gundersen. Solan Gundersen. Vår helt legger planer over en hurtiggjæret cognac.