Fluefiskerfanatikeren

Lars Lenth er fanatisk opptatt av fluefiske, en hobby oppfunnet av en syk, syk mann på attenhundretallet. Han fisker med Bård Tufte Johansen på NRK og er barndomskameraten til Harald Eia. Og har mye å lære bort om fisk. Bortsett fra hvor de største står.

Lars Lenth er fiskekompisen til Bård Tufte Johansen. Kort fortalt: Lars og Harald Eia lekte sammen på et hyttefelt på Sørlandet (- Jeg var den lille gutten som sto ytterst på feriebildene, med stolt smil og en liten torsk i hånda). Etter å ha vært gitarspillende Bærums-friker, Blindern-rotte, lærer og oversetter i noen år, traff han Bård Tufte Johansen på fest. De hadde en felles lidenskap for kombinasjonen fluer og fisk.

Lars var nettopp kommet tilbake fra et års loffing i Sør-Amerika og tipset om et lite sted i Argentina. Bård reiste, koste seg, så hvorfor ikke lage fjernsyn av moroa? Det resulterte i to litt nølende programmer fra Patagonia (Argentina) i 1997, og nå har de jobbet heltid med programserien «På fisketur med Bård og Lars» i et år. Selv om de er «uglesett» i NRKs kulturavdeling (- Vi er pariakasten i avdelingen, for fisking er liksom ikke finkultur) har det blitt åtte fiskeprogrammer fra Norden og Bahamas (!) (- Vi inkluderte Bahamas i Norden for å måle krefter mot verdens sterkeste fisk.)

- Vi gjør narr av den staute villmarksgreia. Norske fiske- og naturprogrammer handler om mannfolk som mumler og koker kaffe på bålet. Fluefiske trenger ikke framstilles som en høyverdig metamorfose mellom mannen og naturen. Det er en morsom lek, forteller Lars Lenth. Så morsom at han venter spent hele vinteren på at insektene skal klekkes så fisken biter. Og så interessant at han nå er i gang med sin andre bok om temaet og er redaktør for sitt eget fluefiskemagasin på Internett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fluefiske har aldri vært noe annet enn rekreasjon og spenning. En hobby som ble oppfunnet av en syk, syk mann på attenhundretallet. Man fisker ikke med flue for å skaffe mat, men for å teste egne ferdigheter. Skal man fiske skikkelig effektivt, bør man velge trål eller dynamitt, fortsetter han.

- Programmene handler om tur og fiske, og i siste instans om livet. Om konkurranse, skryt, misunnelse, alle de fryktelige tingene som livet består av. Samtidig er det åtti prosent tull og moro, og det blir stadig mindre fisking. Vi kan ikke sitte og binde fluer i en halv time, sier Lars.

Bård Tufte Johansen («Lille Lørdag», «Åpen Post») er det store trekkplasteret for seere flest, og kanskje årsaken til at NRK gir de to tilnærmet frie tøyler. Lars derimot, er kjendis i en liten, hard kjerne på om lag 250 fluefiskere, og lanserer frekt seg selv som en av de ti beste fluefiskerne i landet.

- Jeg har vært sykelig interessert i fiske siden jeg var fem- seks år gammel, så det ville vært trist om jeg ikke ble god, sier han. Og forklarer at fluefiske egentlig er ganske feminint. Muskelkraft er uvesentlig når man skal finne ut hva fisken spiser, vade forsiktig ut i posisjon uten å skremme byttet, kaste riktig med perfekt «flyt», og lokke fisken med små, nette bevegelser.

Det er Bård som er fortellerstemmen når Bård og Lars drar på fisketur. Han er barnslig ivrig (- Det skal han ha, han gir alt, og bruker skitne triks for å dra den største fisken og de beste damene. Lars står litt for seg selv, og sniker seg bare opp i kameraet for å hviske noen knusende kommentarer når det trengs.

Han lar Bård hovere i troen på at han får den største fisken, men tryller alltid fram et kort fra ermet. Som da han leide en «polsk gjestearbeider» til å sitte ved en maurtue og ringe når han så en flygemaur. Flygemaur gir kjempefiske, og Lars (fra Bærum) vant den store konkurransen over Bård (fra Skien) om «hvem sitt hjemsted som har de beste fiskeplassene».

- Bård er tjomsete, utålmodig og virrete, mens jeg er skeptisk, tilbakeholden og litt kjedelig. Moralen er: Det lønner seg å være rolig og avbalansert. Vi vender alltid tilbake til den evige duellen mellom oss to. Jeg er den beste fiskeren, men Bård er ikke så kjempeidiot som det ser ut. Rett skal være rett, det er mye skuespill og dramaturgi, innrømmer Lars Lenth.

- Fluefisking er nitti prosent venting på gode forhold og mye frustrasjoner. Det skal helst være vindstille og lett duskregn, men som kjent blåser det en del her i landet. Vi slår i hjel tida med yatzy og sprit. Vi setter av et par dager for å fiske, og så går vi der og trykker, og presset er ikke mindre når det skal bli tv av turen. Jeg kommer hjem igjen mye mer gira og stressa enn når jeg drar ut, sier han. Og tilstår at det er lett å bli amper etter fem dager sammen med teamet i et lite telt. Seinere kommer det fram at Bård, Lars og Kameramann-Lars slett ikke sover i små fjelltelt, men i behagelige hotellsenger og at de foretrekker bil framfor idylliske fotturer.

Lars Lenth er som fluefiskere flest, en slu rev som vokter sine hemmelige knep og steder. Kanskje er fiskehistoriene hans bare juks. Han prøver å få meg til å skrive at Bogstadvannet (Oslo) er et supervann for ørretfiske, men det er lureri for å riste av seg andre fiskere. Ikke engang på fjernsynet er han og Bård ærlige om hvor de egentlig filmer fra. Selv sier han at det beste trikset er å snakke med fulle fluefiskere på fest: De bare MÅ skryte, og hemmelighetene sitter løst.

FLUEFISKERPOSØR: Lars benyttet venners-venner-ressursen og ble TV-kjendis.