Krig framkaller både det beste og det verste ved menneskene. I vinter har en stor del av oss kunnet se den dramatiserte beretningen om Max Manus og hans motstandskjempende venner fra andre verdenskrig. Historien handler om heltemot og ungdommelig eventyrlyst – og en enestående vilje til å lykkes. Slik kunne han og de andre oppnå nær sagt det umulige.

Forleden så jeg en ny film om de samme menneskelige kvaliteter under samme omstendigheter. Den handler om en tysk-jødisk familie som greide å flykte fra okkupasjonsmakten og de norske medløperne.

Familien Levys historie er en dramatisk beretning om en liten flik av den norske okkupasjonshistorien. Den dreier seg dessuten om en underbelyst side av jødenes skjebne under krigen, nemlig de jødene som kom til landet helt i slutten av 1930-tallet og som egentlig hadde Norge som transittland for sin videre ferd til USA. De ble fanget her 9. april 1940 og fikk samme behandling i 1942 som de jødene som var kommet til landet et par generasjoner tidligere. Den er derfor verd å se og bør vises av NRK TV eller TV 2, eller bli vist for skoleungdom og andre med interesse for okkupasjonshistorien.