Flytrafikk er den raskest voksende norske kilden til klimagassutslipp. I 2009 sto den for 52 prosent av klimagassutslippene fra nordmenns reiser. Flypassasjeravgiften på 80 kroner som skal iverksettes 1. april er altfor liten, men den er et skritt i riktig retning. Det vil innebære at noen få flyruter vil bli lagt ned, og vi får litt mindre CO2 i atmosfæren.

Flyavgiften er også prinsipielt viktig. Og det er ingen ny oppfinnelse. Etter at Tyskland i 2011 og Storbritannia i 1994 innførte liknende avgifter, vil en norsk avgift fortelle den internasjonale flybransjen at luftfart påfører vårt felles miljø kostnader som bør avgiftsbelegges.

Det er ikke overraskende at flybransjens talspersoner er motstandere av en avgift. NHO Luftfart og deres internasjonale bransjeorganisasjon IATA var veldig fornøyd med tingenes tilstand før enkeltland begynte å innføre avgifter. IATA har trenert innføringen av et internasjonalt avgiftsregime innenfor organer de selv kontrollerer. Denne strategien har vært vellykket siden 1997, men slår nå sprekker.

Flybransjen er, i likhet med fossilindustrien, motstandere av grønn omstilling, fordi de kommer til å tape penger på det. Dette sier de ikke så ofte i klartekst, men bruker argumenter om effektivitet eller arbeidsplasser når de argumenterer mot enkeltforslag. Det britiske analysebyrået InfluenceMap kartlegger påvirkning av klimapolitikk. Her blir IATA for øvrig rangert på samme nivå som de mest reaksjonære delene av den amerikanske olje- og kullobbyen. Selskaper i denne kategorien arbeider systematisk for å sabotere enhver klimapolitikk i EU, USA eller internasjonalt.