Flygende svenske med magisk sigar

I morgen kveld inntar den svenske entertaineren Joe Labero Edderkoppen Teater i Oslo. Der skal han forbløffe nordmenn i to måneder. Men han nekter å si hokuspokus.

JOE LABERO STIKKER EN AV

sine solbrune, kraftige never inn i innerlomma på dressjakka og fisker ut en kortstokk.

- Jag har varit på Haiti, forklarer den svenske magikeren. - Der traff jeg en medisinmann som lærte meg voodoo. Vet du hva det er? Man stikker nåler i dokker og så videre? Nå skal jeg vise deg et triks.

Joe Labero tar kortstokken ut av eska og brer den ut med billedsiden ned.

- Trekk et kort. Se på det, men vis det ikke til meg, sier Labero. Han tar fram en hyssingstump og gir meg en lighter.

- Kan du tenne på denne her? sier han. Det gjør jeg, og pang! Hyssingen blir en diger sigar. Labero fyrer opp i sky av røyk.

- Kubansk, sier han. - Cohiba. Herlig. Røyker du sigar? Ikke? Jeg røyker én slik hver eneste dag.

FOR 31 ÅR SIDEN FIKK

12-åringen Lars Bengt Roland Johansson alias Joe Labero sin første trylleeske. «Fred Caps Magic», het den. Plutselig kunne Lars Bengt Roland forvandle papirlapper til pengesedler. Stikke hull på en mynt med en spiker og gjøre den hel igjen. Brekke en fyrstikk under et tørkle og trekke den fram, like hel.

Dette foregikk i Alvestad, en by i Småland der folk først og fremst bruker tida på å bytte tog. Men nå var magien kommet til jernbanebyen. Lars Bengt Roland opptrådte for sin mamma og sin lillebror. Han fant ut hva han skulle bli i verden: tryllekunstner. Riktignok spilte han fotball og ishockey, som andre unger. Ha spilte til og med juniorkamp i Chicago og ble skadd. Sydde sting. Det var tøft.

Men trylling var tøffere. Unge Johansson opptrådte på skolen. Han ble svensk juniormester. Som 18-åring bestemte han seg for å bli proff. Under førstegangstjenesten i militæret opptrådte han på offisersmesser og fikk konjakk i honorar.

Deretter lå verden åpen. Å trylle ble en måte å leve på. Å lære seg stadig mer. Å fascinere både seg selv og andre ved å gjøre noe ingen ville tro gikk an: det umulige .

JEG TREKKER ET KORT.

Ruter fem . Og stikker det tilbake i bunken. Joe Labero legger sammen kortstokken og gir den til meg.

- Putt den tilbake i eska.

Jeg gjør som han sier, legger kortene i eska og lukker den.

- Der, ja, sier Labero og ser lur og infam ut.

- Nå skal vi gjøre litt voodoo. Med deg.

TRYLLINGENS HISTORIE

bugner over av mystiske skikkelser. Siden lenge før Kristus (ja, nettopp han!) har egyptiske trollmenn, indiske fakirer, kinesiske magikere, all verdens omvandrende gjøglere, illusjonister, lommetyver, tankelesere, akrobater, utbryterkonger, sverdslukere, kroppskunstnere og andre forbløffende typer vandret rundt på kloden og livnært seg med sine kunster.

Middelalderens omreisende artister ble avløst av opplysningstidas oppfinnere. Den moderne tryllingens far, Jean Eugene Robert-Houndin, var opprinnelig urmaker og konstruerte de mest fantastiske mekaniske apparater. Ungareren Erich Weiss, bedre kjent som Harry Houdini, hevet trylleshowet til nye høyder. Han brakte frykten inn i teatersalen når han med livet som innsats lot seg lenke, binde og senke ned i vann med hodet først, i et melkespann eller et basseng. Minuttene gikk, og panikken bredte seg. Folk så sin egen dødsangst inn i hvitøyet. Men Houdini lurte dem. Som den moderne Las Vegas-stjernen David Copperfield har sagt det: «All trylling er en form for flukt. Fra naturlovene og den virkelige verden.»

Eller tryllekunstnere gjør tilsynelatende vanvittige smertefulle ting med sverd, sager, spiker, ild, knust glass, brennende kull - Joe Labero fikk en diger spiker i hodet for ikke lenge siden under sitt innslag med det såkalte dødsbordet. Enda verre gikk det da «kineseren» Chung Ling Soo fanget ei kule for mye med tennene under sitt spesialnummer. Han døde.

JOE LABERO UNDERSTREKER

at man må være godt trent og godt forberedt hele tida.

- Det viktigste med et slik show som dette er framføringen, sier han.

Som meget ung gikk Joe Labero i lære hos den danskfødte Gentleman Jack, opprinnelig Tommy Willy Jørgen Iversen, sønn av en dødsrytter på motorsykkel og en slangetemmerske.

- Det var han som satte sammen navnet mitt, Joe Labero, av initialene mine for meg. Han lærte meg hvordan man må tenke som artist. Hvordan man må være, snakke og opptre. Siden har jeg reist regelmessig til USA og sett show. Jeg elsker å reise. Jeg visste tidlig at jeg er en entertainer, og at magien er mitt våpen. Et show må ha sex appeal! Se på Tom Jones! Han er fantastisk. Men også en mann som Victor Borge, som med små midler fikk enorm effekt. Han er mitt kanskje største idol.

JOE LABERO BER MEG KNYTTE

nevene og legge dem på bordplata mellom ham og meg.

- Hvilken hånd vil du helst beholde? spør han.

- Den høyre, svarer jeg.

- Da stikker du den bak på ryggen, sier han. Oppå den venstre neven min legger han eska med kortstokken. Så begynner han å bevege sigaren i sirkler over korteska. Sakte, sakte.

- Kjenner du noe? spør han.

- Nei, svarer jeg.

- OK, sier han. - Nå tror jeg det er i orden. Han legger fra seg sigaren, tar kortstokken ut av eska og begynner å bla igjennom kortene. Omtrent midtveis kommer han til et som er gjennomhullet av et sigartykt svimerke. Joe Labero snur kortet. Ruter fem.

- Det var dette, ikke sant? sier han med en gledessmil av triumf.

HOKUSPOKUS? SIMSALABIM?

Abrakadabra? Glem det?

- Dette er ikke noe trylleshow, sier Joe Labero. - Dette er entertainment. Dette er action. Jeg lar meg inspirere av James Bond. Jeg trekker ikke kaniner ut av en flosshatt. Dette er rock'n'roll. Fullt trøkk. Nå jeg opptrer, bruker jeg rå og steinhard musikk. Metallica!

- Med deg som vokalist?

- Ja, på en måte. Eller skuespiller. Selv om jeg er meg selv hele tida, må jeg også spille en rolle.

- Og skrive et manus?

- Ja, det er uhyre viktig å lage fortellinger rundt innslagene. Troverdige historier som folk følger med på og tror på. Og riktig timing! Poengene må komme med et smell.

- Er det noen som tror du kan trylle på ordentlig?

- Vi lever jo en magiens tidsalder, med «Ringenes herre» og så videre. Jeg får stadig brev fra barn som spør om jeg har gått på samme hekseskole som Harry Potter.

HVORDAN BLE DET HULL I

ruter fem? Jeg ser vantro på kortet og stammer fram at det var sannelig et bra triks. At jeg liker slike kunster, ansikt til ansikt. Med ting man kan ta og føle på.

- Hvordan kjennes hånda? spør Joe Labero. Jeg sitter fortsatt med venstre neve knyttet.

- Du kan åpne den nå, sier han.

Jeg åpner hånda og kikker på håndflata. På huden er et merke, et rundt avtrykk av aske, på størrelse med gloen på Joe Laberos sigar. Jeg børster vekk asken, som blir til støv. Borte. Men den var der. Tro det eller ei. Voodoo? Ja, hva i huleste ellers?!

SUKSESSRIK: Den svenske magikeren Joe Labero er klar for den nye scenen på Edderkoppen Teater. Ha ner over seg av begeistring for lokalene - som han blant annet skal «fly» i under showet.