KOMPLEKST: «Skolebytte er ikke noe entydig fenomen og det mangler nøyaktig tallmateriale over omfanget av skolebytte mellom grunnskolene i Oslo», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
KOMPLEKST: «Skolebytte er ikke noe entydig fenomen og det mangler nøyaktig tallmateriale over omfanget av skolebytte mellom grunnskolene i Oslo», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Flykter de fra Groruddalen?

Mange mener mye om skolebytte, men bare foreldrene har førstehånds tilgang til de virkelige beveggrunnene.

SKOLEBYTTE: Medieoppslag om skolebytte i Groruddalen er en årlig gjenganger. Søkelyset rettes mot foreldre som søker sine barn vekk fra osloskoler med særskilt høy andel minoritetsspråklige elever. Et par eksempler på overskrifter antyder tonen i oppslagene: «Foreldre flytter barn til hvitere skoler» og «Rømmer fra skolene i Groruddalen».

Mange mener mye om skolebytte, men bare de foreldrene som selv har søkt om skolebytte har førstehånds tilgang til de virkelige beveggrunnene. Dette er en utfordring for dem som ønsker å forstå hva som ligger bak.

Jeg har foretatt en spørreskjemakartlegging om ungdomsskolevalg blant foreldre til elever i 7. og 8. klasse ved fem grunnskoler (fire med ungdomstrinn) i Groruddalen (svarprosent på nesten 70). Bakgrunnen for en slik undersøkelse var at det foregår en del skolebytter ved overgang til ungdomsskolen, og at alle foreldre kunne inkluderes.

Skolebytte er ikke noe entydig fenomen og det mangler nøyaktig tallmateriale over omfanget av skolebytte mellom grunnskolene i Oslo. Formelle søknader er én sak, men småbarnsforeldre som flytter til en ny skolekrets før skolestart trenger ikke å søke om skolebytte.

20 prosent av informantene hadde søkt om skolebytte ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole. En av fem hadde altså aktivt søkt seg til den aktuelle ungdomsskolen. Vi vet imidlertid ikke hvor mange som hadde søkt seg helt vekk, eller hvor mange som søkte om skolebytte før skolestart eller i løpet av barneskolen. Det er altså sannsynlig at det lokale omfanget av skolebytte er betydelig mye høyere enn 20 prosent.

Begrepet «white flight» refererer til hvite anglo-amerikaneres tendens til å flytte ut av områder med økende minoritetsandel, og impliserer først og fremst «farge-relaterte» motsetninger. Skolebyttet i Groruddalen tenderer riktignok til å foregå fra skoler med relativt høy andel minoritetsspråklige elever til skoler med noe lavere minoritetsandel. Men det er ikke nødvendigvis slik at foreldrene søker barna sine til skoler med lavest mulig minoritetsandel. En del søker sine barn fra skoler med 80- 90 prosent minoritetsspråklige elever til skoler med 60- 70 prosent minoritetsspråklige. Dette er ikke dekkende for det som assosieres med «white flight». Det er også en del minoritetsforeldre som søker om skolebytte eller viser til den lokale skolen og lokale oppvekstforhold som begrunnelse for å flytte ut av Groruddalen.

I en storby kan folk bevege seg raskt fra sted til sted. De kan velge fritidsaktiviteter, venner og jobb utenfor nærområdet uten å være bundet til mulighetene i nærmiljøet. En kan derfor spørre om byfolk ikke er så opptatt av skolens beliggenhet og om den bostedsorganiserte fellesskolen er i ferd med å utspille sin rolle. Mitt materiale bekrefter imidlertid ikke en slik tendens. Foreldrene legger stor vekt på at deres barn skal gå på skole i nærmiljøet. Det gjelder også flertallet av de foreldrene som har søkt om skolebytte. Dette kan ha med tilhørighet å gjøre, men det kan like gjerne avspeile rent praktiske forhold og at de selv forsøker å påvirke grad og form for tilknytning til lokalmiljøet.

Hvordan skal vi forstå at foreldre som legger vekt på betydningen av ungdomsskole i nærmiljøet likevel søker om skolebytte? Én forklaring er at de gjør det til tross for at de har en positiv holdning til det å gå på skole i nærmiljøet. Her ser jeg tre muligheter.

Noen gjør erfaringer som bidrar til at de ønsker seg vekk. Det kan dreie seg om konflikter mellom hjem og skole, mobbing eller et ønske om bedre tilpasset opplæring. Slike erfaringer kan forekomme på alle klassetrinn.

Når det gjelder skolebytte ved valg av ungdomsskole, må vi for det andre ta med i betraktning at elevene selv kan ha et ord med i laget og at skolebytte kan være elevens ønske. Foreldrene i min kartlegging legger stor vekt på barnas meninger, og det er svært sannsynlig de setter elevens ønsker foran egne holdninger.

Den tredje muligheten er at skolebyttet skjer innenfor nærmiljøet. I Groruddalen er det kort avstand mellom skolene og skolegrensene skjærer ofte tvers gjennom bomiljøene. Dessuten skifter elever fra rene barneskoler bostedsskole når de begynner på ungdomsskolen. Dette innebærer at skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen kan oppfattes som lite drastisk og ikke trenger å berøre lokal tilhørighet.

Disse tre forklaringene utfyller hverandre og må verken forstås som konkurrerende eller fullstendige forklaringer på skolebytte i Groruddalen. Lokalt mangfold rommer et mangfold av erfaringer og beveggrunner. Dette gjør skolebytte til et komplekst fenomen uten enkle forklaringer.