Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Flyktningene ofres i spillet om Kaukasus

DENNE UKEN har statssekretær i Utenriksdepartementet, Kjetil Skogrand, vært på rundreise i det sørlige Kaukasus. Norge har sterke interesser i denne regionen. I det oljerike Aserbajdsjan er Norge og Statoil sentrale aktører. Georgia, som vil inn i EU og NATO, er gjenstand for en tvekamp mellom Russland på den ene siden og EU og USA på den annen. I bakgrunnen lurer flere uløste konflikter og en million mennesker som har vært på flukt i over ti år.

Kaukasus har lenge vært preget av konflikter. Da Sovjetunionen brøt sammen, oppsto nye grenser mellom republikkene i området. I Sør-Kaukasus skapte de nye grensene størst uroligheter. Mer enn tolv år etter krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh og uavhengighetskrigene i Georgia om Abkhasia og Sør-Ossetia er fortsatt en million mennesker på flukt i de tre landene. De har blitt brikker i et politisk spill der statenes interesser går foran de internt fordrevnes rettigheter.

Både Armenia og Aserbajdsjan ble selvstendige da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Regionen Nagorno-Karabakh, som ligger i Aserbajdsjan og der de fleste innbyggerne er armenere, hadde lenge vært et stridsspørsmål. Befolkningen krevde uavhengighet fra Aserbajdsjan, og Armenia og Aserbajdsjan gikk til krig om enklaven. Til tross for våpenhvile siden 1994 har de to landene ikke klart å komme til en varig fredsløsning. Armenia har siden den gang okkupert enklaven Nagorno-Karabakh, i tillegg til seks omkringliggende områder.

KRIGEN MELLOMAserbajdsjan og Armenia om Nagorno-Karabakh sendte flere hundre tusen mennesker på flukt mellom de to landene. Rundt 350 000 etniske armenere flyktet fra Aserbajdsjan til Armenia, og 200 000 aserbajdsjanere ble fordrevet fra Armenia til Aserbajdsjan. I tillegg ble over en halv million aserbajdsjanere fordrevet fra Nagorno-Karabakh og de omkringliggende okkuperte områdene til andre deler av Aserbajdsjan.

Aserbajdsjan har ikke gitt opp håpet om å få tilbake de okkuperte områdene. De rundt 560 000 internt fordrevne er viktige idenne politiske strategien. Myndighetene i Aserbajdsjan ønsker ikke å integrere de internt fordrevne i samfunnene de har bosatt seg i, fordi det vil være et signal om at Aserbajdsjan gir opp å få tilbake de okkuperte områdene de fordrevne flyktet fra.

Aserbajdsjan har også store interne konflikter. Landet har en lang tradisjon med regionale klaner, politisk enevelde, valgfusk og undertrykkelse av den politiske opposisjonen. Det internasjonale samfunn har forholdt seg avventende til problemene i Aserbajdsjan, i stor grad på grunn av kommersielle interesser i landets store olje- og energireserver. Men Aserbajdsjans enorme oljerikdommer og naturressurser kommer de færreste til gode, og landets mange flyktninger og internt fordrevne er blant dem som er hardest rammet av fattigdommen.

DE SISTE ÅRENE har det internasjonale samfunnet og hjelpeorganisasjoner bistått myndighetene med hjelp til de internt fordrevne. Denne støtten er i ferd med å avta, til tross for at mange fortsatt er helt avhengige av hjelp for å dekke sine mest grunnleggende behov. I juli 2004 startet regjeringen et program for å bedre levekårene for de internt fordrevne. Norge må stille tydelige krav til Aserbajdsjan om at landet må ta fullt ansvar for de internt fordrevne og gi dem muligheten til å finne en varig løsning på sin flukttilværelse. De internt fordrevne må få muligheten til å integrere seg med fulle statsborgerlige rettigheter. Dette må samtidig ikke frata dem retten til frivillig å vende hjem til Nagorno-Karabakh og de okkuperte områdene dersom det skulle bli mulig en gang i fremtiden.

Armenia bidrar på sin side, ifølge aserbajdsjanske myndigheter, til at armenske flyktninger gjenbosettes i Nagorno-Karabakh, som en del av en plan om å konsolidere okkupasjonen. Flyktninghjelpen mener at de armenske flyktningene som ble tvunget til å flykte fra området har rett til å vende tilbake. Likevel er det viktig at dette ikke skjer på en måte som sementerer en okkupasjon som er internasjonalt fordømt.

I de okkuperte områdene overtar armenere land og eiendom som aserbajdsjanere etterlot da de flyktet. Armenske myndigheter gjør ingenting for å stanse dette. Hvis denne politikken får fortsette, blir fremtidig retur for aserbajdsjanske fordrevne til sine hjemsteder ytterlige usannsynlig.

I Georgia var det særlig konflikten mellom georgiere og abkhasere om den autonome republikken Abkhasias status som tvang store mengder mennesker på flukt tidlig på 1990-tallet. 14 år senere er det fortsatt ikke enighet om hjemvending og beskyttelse for de 225 000 etniske georgierne som ble fordrevet fra Abkhasia under løsrivelseskrigen i 1992-93. De siste par årene har om lag 45 000 vendt tilbake til Gali-distriktet i Abkhasia på egen hånd. Selv om man er bekymret for sikkerhetssituasjonen, er det flere utviklingstrekk som tyder på at situasjonen har bedret seg de siste månedene. Bistand til de tilbakevendte støttes nå av begge parter. Flere internasjonale hjelpeorganisasjoner, herunder Flyktninghjelpen, arbeider aktivt med å reparere skoler, boliger og infrastruktur for gradvis å gjenoppbygge samfunnet.

I LIKHET MED med Aserbajdsjan, har de georgiske myndighetene i stor grad vært imot at de internt fordrevne integreres andre steder enn hjemstedet. Politikken har tatt sikte på at de skal vende hjem og bidra til å knytte utbryterregionen nærmere til sentralmakten i Tbilisi. Etter mer enn ti år hjemmefra lever de fleste internt fordrevne fremdeles under elendige forhold. Om lag halvparten bor i tidligere hoteller, skoler, fabrikker og sykehus. Arbeidsløsheten er stor og mange er avhengige av hjelp utenfra. Georgia har slitt hardt økonomisk etter Sovjetunionens sammenbrudd, med indre splittelse og økonomiske nedgangstider. Nivået på de offentlige tjenestene er lavt og hjelpen til de fordrevne og de fattigste omfatter kun det aller nødvendigste.

MAKTSKIFTET i Georgia førte til en forsiktig optimisme. Den nye regjeringen har initiert flere reformer som gjelder internt fordrevne. Mangel på koordinering, organisasjon og informasjon mellom forskjellige instanser fører imidlertid til at i utgangspunktet gode reformer ofte ikke får de ønskede resultatene.

Norge må kreve at Georgia anerkjenner de internt fordrevnes rett til integrasjon i det georgiske samfunnet, i tillegg til retten til å vende tilbake til Abkhasia i fremtiden. Dette inkluderer statsborgerlige rettigheter, økonomisk bistand, retten til hus og eiendom og integrering av barna i nasjonal skole.

Flyktninghjelpen er svært glad for Norges sterke interesser og engasjement i Sør-Kaukasus, og tror og håper at vår like sterke internasjonale menneskerettighetsprofil vil bidra til endelig å gi den fordrevne befolkningen retten til et trygt hjem.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling