Flyktninger og Israel

Etter fire år med intifada er det palestinske flyktningespørsmålet stadig et hovedhinder for framtidig fred mellom palestinere og israelere. Her er det israelske synet på spørsmålet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VI ER I SEPTEMBER

og den palestinske intifadaen ha vart i fire år. De aller fleste markerer dette med sorg, etter all den elendighet den har påført regionen. Nettopp i disse dager har ambassadør Dennis Ross, USAs spesielle sendebud til Midtøsten i 12 år, publisert boken «The Missing Peace». Boken beskriver fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne, og hvor meningen var å nå en avtale som skulle fjerne enhver kime til konflikt. Hvordan forhandlingene sommeren 2000 brøt sammen er viden kjent. Dennis Ross selv analyserte sammenbruddet på denne måten: «A comprehensive deal was not possible with Arafat ... He could live with a process, but not with a conclusion.» En kan ikke annet enn undre om Arafats motivasjon for å avslå en avtale som skulle avslutte enhver konflikt, bunner i en fundamentalistisk grunnholdning om å aldri anerkjenne Israels rett til å være en stat for det jødiske folk.

FLYKTNINGESPØRSMÅLET

har vært et av de mest sentrale spørsmålene i de tidligere forhandlingene mellom partene. Spørsmålet vil uten tvil komme til å være en av de vanskeligste og mest sensitive sakene mellom israelere og palestinere. Det vil føre til høy spenning og sterke følelser på begge sider. Israel ser denne saken i sammenheng med bevaringen av statens rett til selvbestemmelse. Israel er bekymret for at de palestinske kravene i denne saken ikke bare gjenspeiler humanitære og juridiske aspekter, men også legitimiteten når det gjelder Israel som en stat for det jødiske folk. Når palestinerne hevder at de har «tilbakevendingsrett» til Israel, bruker de en terminologi som ikke fullstendig dekker deres faktiske hensikter. Et slikt forslag vil føre til en fundamental endring av Israels karakter, og vil faktisk ødelegge dets «raison d'etre».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer