Forsøk: På flere mottak prøver vi nå ut en elektronisk løsning hvor flyktningene selv registrerer sin kompetanse tidlig etter ankomst, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpix
Forsøk: På flere mottak prøver vi nå ut en elektronisk løsning hvor flyktningene selv registrerer sin kompetanse tidlig etter ankomst, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpixVis mer

Debatt: Integrering

Flyktningers vei til jobb og utdanning skal bli kortere

På flere mottak prøver vi ut en elektronisk løsning hvor flyktningene registrerer sin kompetanse tidlig etter ankomst.

Meninger

Tidlig kunnskap om flyktningers arbeidserfaring, utdanning og språk øker sannsynligheten for vellykket integrering. Vox, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet samarbeider derfor om en ny måte å kartlegge kompetansen deres på.

Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Vis mer

Integrering handler om at flyktninger som blir bosatt i Norge skaffer seg arbeid, lærer seg norsk og deltar i samfunnet. Dette er den enkeltes ansvar. Myndighetene har ansvar for å tilrettelegge for det. God tilrettelegging forutsetter kunnskap om den enkeltes bakgrunn og behov. Flyktninger har svært ulik kompetanse. Felles er at de fleste har behov for norskopplæring, og å heve eller tilpasse kompetansen sin, for å bli selvforsørget.

Gina Lund, dirktør i Vox - nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Gina Lund, dirktør i Vox - nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Vis mer

I dag registrerer mottakene opplysninger om den enkelte flyktnings kompetanse. Ved bosetting har kommunene ofte behov for å innhente flere opplysninger. Informasjonen mottakene samler inn er heller ikke tilgjengelig for alle offentlige instanser som trenger den. Med mål om å gjøre veien til utdanning og jobb kortere for flyktninger, jobber vi for å forbedre dagens system for kompetansekartlegging.

Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet.
Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet. Vis mer

På flere mottak prøver vi nå ut en elektronisk løsning hvor flyktningene selv registrerer sin kompetanse tidlig etter ankomst. Ved å gjøre det tydelig at opplysningene skal brukes til å gi den enkelte et tilpasset tilbud i Norge, gir vi insentiv til å svare korrekt. Opplysningene er utgangspunkt for senere samtaler, slik at vi også kan identifisere feilregistreringer. Opplysningene kan gjøres tilgjengelige for de offentlige instansene som trenger dem, og instansene og flyktningen kan slippe å gjenta registreringsprosessen.

Kompetansekartlegging er første steg i et lengre løp mot utdanning og arbeid. Etter gjennomført kompetansekartlegging skal flyktningene få tilbud om profesjonell karriereveiledning. God karriereveiledning på et tidlig tidspunkt skal bidra til at den enkelte flyktning tar mer informerte valg om utdanning og arbeid, slik at veien til selvforsørgelse blir kortere.

Det nye systemet er ikke en godkjenningsordning for høyere utdanning, men tidlig kompetansekartlegging vil bidra til at de som har høyere utdanning kan komme raskere til behandling hos NOKUT.

Det er imidlertid ikke slik at flertallet av dem som kommer har utdanning som skal godkjennes. SSBs statistikk viser at bare to av ti innvandrere med fluktbakgrunn har høyere utdanning. Tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning kan bidra til at flere flyktninger tar høyere utdanning.

Dersom utprøvingen viser at selvregistrering av kompetanse fungerer godt, vil kommunene få bedre og likere forutsetninger for integreringsarbeidet. Flyktninger som kommer til Norge vil få bedre muligheter til raskere å komme i gang med utdanning og arbeid. Dette er god integreringspolitikk og god økonomi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook