- MÅ MOTIVERES: Det blir avgjørende at innvandrere, uavhengig av innvandrergrunn, raskt får forutsigbarhet og motiveres til å lære norsk, skriver Caritas'  Alexander Golding. Foto: Caritas
- MÅ MOTIVERES: Det blir avgjørende at innvandrere, uavhengig av innvandrergrunn, raskt får forutsigbarhet og motiveres til å lære norsk, skriver Caritas' Alexander Golding. Foto: CaritasVis mer

Flyktninghåndteringens paradoks

For Norges del vil det være en fordel om personer raskest mulig gis forutsigbarhet med tanke på hvor de skal leve resten av livet.

Meninger

Det brede asylforliket som kom på plass i Stortinget i slutten av november og regjeringens forslag til innstramming i utlendingsloven vil kunne by på store utfordringer for integreringen.

Håndteringene av flyktningstrømmen stiller Norge overfor en rekke utfordringer. Under NHOs årskonferanse 7. januar viste næringslivet stor vilje til å arbeide for inkludering av flyktninger i norsk arbeidsliv. Dette er i samsvar med regjeringens og Stortingets ønske. Da er det et paradoks at det samtidig foreslås innstramminger i utlendingsloven som kan bidra til det motsatte.

I 2015 ga Caritas rådgivning til over 9000 innvandrere. Forutsigbarhet, norskkunnskaper og stabile sosiale relasjoner er ofte avgjørende for at den enkelte skal lykkes i Norge. Skjerpede krav til permanent opphold og familiegjenforening er to forslag som undergraver dette.

Det foreslås å øke antall år man må bo i Norge, fra tre til fem år, for å få permanent oppholdstillatelse. I utgangspunktet kan en slik utvidelse være positiv. Blir det fred i hjemlandet, vil det være hensiktsmessig at personer returnerer for å ta del i gjenoppbyggingen. For Norges del vil det derimot være en fordel om personer raskest mulig gis forutsigbarhet med tanke på hvor de skal leve resten av livet.

For både permanent opphold og familiegjenforening foreslås det i tillegg et lønnskrav på minst 305000 kroner. Det er ikke høyt, men fortsatt høyere enn forventet lønn i en rekke yrker. For mange vil det oppfattes som umulig å få sine nærmeste til landet. Blir man værende i landet over langt tid, uten nærhet og støtte fra sine nærmeste, erfarer vi i Caritas at risikoen for sosiale og helsemessige utfordringer øker. Konsekvensen kan bli et unødvendig trykk på norske velferdsordninger.

Uforutsigbarhet bremser også viljen og motivasjonen til å tilegne seg norskkunnskap og ny kompetanse. I årene som kommer vil det bli et økende behov for omstilling og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Da blir det avgjørende at innvandrere, uavhengig av innvandrergrunn, raskt får forutsigbarhet og motiveres til å lære norsk.

Det virker som det er bred enighet om at flyktningsituasjonen kan utfordre norsk økonomi, velferdsordninger og samfunnet som helhet. En slik grunninnstilling kan bli en selvoppfyllende profeti. Når innstrammingstiltakene som skal redusere flyktningstrømmen går på bekostning av god integrering, skapes framtidige problemer. Taperne blir de svakeste; flyktningene som har en klar rett til beskyttelse og som bør få de beste forutsetninger for å starte et nytt liv.

Denne våren vil regjeringen legge fram en ny integreringsmelding. Dette er et godt initiativ, men de foreslåtte endringene i utlendingsloven vil gjøre det krevende å balansere mellom god integrering og en strengere innvandringspolitikk. En svak integreringspolitikk vil føre til at stadig flere havner på utsiden av samfunnet. Da er det en liten trøst at vi kanskje har redusert antall personer som kommer til Norge. Det vil være bedre å ha fem personer i nabolaget som greier seg, enn tre personer som trenger hjelp.