DEBATT

Debatt: Flyktningåret 2016

Flyktningkrisa er ikke over

Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over.

SNØ I HELLAS: Slik så verden ut for en afghansk flyktning i en leir seks mil utenfor Aten i Hellas i forrige uke. Om lag 60
000 flyktninger og migranter er strandet i Hellas etter at de baltiske statene stengte grensene og EU ble enig med Tyrkia om en avtale. Foto: Muhammed Muheisen 
/ AP / NTB Scanpix 
SNØ I HELLAS: Slik så verden ut for en afghansk flyktning i en leir seks mil utenfor Aten i Hellas i forrige uke. Om lag 60 000 flyktninger og migranter er strandet i Hellas etter at de baltiske statene stengte grensene og EU ble enig med Tyrkia om en avtale. Foto: Muhammed Muheisen / AP / NTB Scanpix  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Fjorårets flyktningstrøm til Europa førte til en oppblomstring av lokalt engasjement og tydeliggjorde en enorm solidaritet og åpenhet i det norske folk. Norske kommuner mobiliserte raskt nye ankomstsentre, nye mottaksplasser ble opprettet og flere boliger ble framskaffet. Organisasjoner som «Dråpen i havet» og «Refugees Welcome to Norway» ble opprettet og gjør en enorm innsats for mennesker på flukt.

Årets asylpolitikk og retorikk har gradvis gått i motsatt retning og blir stadig strengere og mer innvandringskritisk. Innstramningstiltak og endring av Utlendingsloven har bidratt til at få har fått mulighet til å innfri sin rett til å søke asyl i Norge. I august kom beskjeden om at 55 asylmottak med 7000 plasser legges ned.

Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over – i hvert fall ikke for dem som flykter. På verdensbasis er 65,3 millioner mennesker drevet fra hjemmene. Krigen i Syria herjer på sjette året og blir stadig mer brutal. I Hellas er 59000 mennesker strandet på det greske fastlandet eller de greske øyene med behov for humanitær hjelp. Krisen er heller ikke over for de 14461 menneskene som i desember 2016 fortsatt bor på norske asylmottak. Barn vokser opp i usikkerhet og fattigdom, foreldre utestenges fra arbeidslivet og enslige mindreårige bor på lavt bemannede mottaksavdelinger. Barn sier «Norge vil ikke ha oss her» når de ekskluderes fra klasseturer, skammer seg for mye til å invitere venner hjem og bekymrer seg for foreldrenes psykiske helse og uteblivende norskkunnskaper. Det er vanskelig å forstå hvorfor den norske staten ikke bidrar mer til å hjelpe mennesker på flukt eller tillater slik behandling av dem som har kommet til oss for å søke beskyttelse. Mange vil hevde at frykt spiller en viktig rolle.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer