I P3-dokumentaren «Ekkokammeret» undersøker journalist Ludvig Løkholm Lewin hvordan omverdenen reagerer når han blir stadig mer fremmedfiendtlig. Heldigvis reagerer Ludvigs kollegaer og familie kraftig når han lefler med konspirasjonsteorier og bruker dehumaniserende retorikk ovenfor flyktninger.

Det er derimot tankevekkende at Ludvigs omgangskrets knytter forsvaret av at alle mennesker er like mye verd, opp til et budskap om at det eneste anstendige Norge kan gjøre i en verden preget av krig er å ta imot mennesker på flukt og håpe på det beste.

Ludvigs hat møtes med retorikk og virkelighetsbeskrivelser fra et annet ekkokammer, der flyktningpolitikk fremstilles som et enkelt moralsk spørsmål.

Norsk asyl- og flyktningpolitikk opererer i kontekst av et internasjonalt asylsystem som i liten grad gir beskyttelse til mennesker på flukt. At mange nordmenn med et positivt menneskesyn indirekte forsvarer dagens asylsystem er derfor tragisk.

I dag gir norske borgere halvparten av alt vi tjener til det offentlige for å finansiere fellesordninger som utdanning, helsehjelp og et sosialt sikkerhetsnett. Ordningene sikrer høy sosial mobilitet og at borgere med forskjellig sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn møtes i hverdagen.