ASYLRETT: Den svenske kirken og Refugees Welcome to Stockholm demonstrerer mot den nye midlertidige asylloven i juni i år. Foto: Aftonbladet / IBL Bildbyrå / NTB Scanpix.
ASYLRETT: Den svenske kirken og Refugees Welcome to Stockholm demonstrerer mot den nye midlertidige asylloven i juni i år. Foto: Aftonbladet / IBL Bildbyrå / NTB Scanpix.Vis mer

Debatt: Asylpolitikk

Flyktningpolitikken reduseres til en «hauk og due»-lek uten vinnere

Dagens asylsystem er en humanitær og politisk katastrofe forkledd som prinsipiell humanisme.

Meninger

I P3-dokumentaren «Ekkokammeret» undersøker journalist Ludvig Løkholm Lewin hvordan omverdenen reagerer når han blir stadig mer fremmedfiendtlig. Heldigvis reagerer Ludvigs kollegaer og familie kraftig når han lefler med konspirasjonsteorier og bruker dehumaniserende retorikk ovenfor flyktninger.

Per Søreide Senstad. Foto: Privat.
Per Søreide Senstad. Foto: Privat. Vis mer

Det er derimot tankevekkende at Ludvigs omgangskrets knytter forsvaret av at alle mennesker er like mye verd, opp til et budskap om at det eneste anstendige Norge kan gjøre i en verden preget av krig er å ta imot mennesker på flukt og håpe på det beste.

Deng Wuor Joa. Foto: Privat.
Deng Wuor Joa. Foto: Privat. Vis mer

Ludvigs hat møtes med retorikk og virkelighetsbeskrivelser fra et annet ekkokammer, der flyktningpolitikk fremstilles som et enkelt moralsk spørsmål.

Norsk asyl- og flyktningpolitikk opererer i kontekst av et internasjonalt asylsystem som i liten grad gir beskyttelse til mennesker på flukt. At mange nordmenn med et positivt menneskesyn indirekte forsvarer dagens asylsystem er derfor tragisk.

I dag gir norske borgere halvparten av alt vi tjener til det offentlige for å finansiere fellesordninger som utdanning, helsehjelp og et sosialt sikkerhetsnett. Ordningene sikrer høy sosial mobilitet og at borgere med forskjellig sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn møtes i hverdagen.

Fellesordningene hviler på et usynlig fundament av tillit. Det er ganske intuitivt at Norge ikke kan kombinere mottak av flere hundre tusen flyktninger årlig med en videreføring av tilliten som definerer det å leve her.

Samtidig er Norge ifølge dagens asylsystem forpliktet til å gi beskyttelse til alle som er på flukt, som tar seg til Norge og ber om beskyttelse. Det er over 65 millioner mennesker globalt som ifølge FN kan kvalifisere til flyktningstatus.

Vi er fanget i en moralsk og politisk spagat: Enten fornekter vi menneskers behov for beskyttelse, eller så overbelaster vi tilliten som definerer Norge.

Norske myndigheter løser floken ved å forhindre flyktninger i å benytte seg av asylretten.

Dette skjer blant annet gjennom å betale Tyrkia og andre regimer for å stoppe flyktninger før de når Europa. Til den enkelte flyktning presenteres en makaber ufordring: Prøv å karre deg hit mens vi gjør alt vi kan for å stoppe deg. Når du fram til europeisk jord, får du lov til å bli.

Interessekonflikten mellom europeiske stater og mennesker på flukt fører til en normalisering av nød og død.

Hittil i år har over 3200 mennesker tapt veddemålet mot Europa og druknet i Middelhavet. Samtidig ignoreres det store flertallet av verdens flyktninger: De som ikke har ressurser til å ta seg til Europa og dermed ikke vurderes som en trussel mot vår stabilitet. FNs høykommisær for flyktninger er kronisk underfinansiert, ifølge de siste tallene med over fire milliarder dollar.

Dagens asylsystems tilsynelatende grenseløse humanisme, der europeiske land er forpliktet til å gi beskyttelse til et ubegrenset antall flyktninger, reduserer flyktningpolitikk til en «hauk og due»-lek uten vinnere. Det flytter myndigheters fokus og ressurser fra å bistå mennesker på flukt til å beskytte eget samfunn.

Et asylsystem som faktisk er forankret i humanisme ville gjort det mulig å søke asyl i Europa uten å fysisk ta seg hit. Det ville også sikret at størsteparten av Europas humanitære ressurser brukes på det store flertallet av verdens flyktninger, de som forblir i nærheten av kriseområdene. For å få til dette må man erkjenne at asyl i Europa er et begrenset gode, og ha en anstendig debatt om hvem vi skal bruke dette godet på.

Å utarbeide et nytt internasjonalt asylsystem vil ta tid og det finnes ingen enkle svar. En forutsetning for at vi kommer fram til et godt alternativ er uansett at vanlige norske borgere setter seg inn i hvordan dagens asylsystem (ikke) fungerer.

Det er ikke bare de som lefler med konspirasjonsteorier som bør komme ut av ekkokammeret sitt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook