Flyplass uten vinger

Den som vil forstå føljetongen om Fornebu, må lære følgende setning utenat: «Om 20 år er olje ut.» Lar man denne setningen kverne og gå natt og dag som et mantra, vil man etter en stund bli som en norsk politiker eller næringslivsleder i hodet. Da har man gode forutsetninger for å forstå både det ene og det andre av ubegripelige ting som skjer. Som at Kjell Opseth fra Ap og Øystein Hedstrøm fra Frp finner hverandre i kampen for å hjelpe en steinrik skipsreder til å overta en nedlagt lufthavn.

Nå er det knapt noen som fullt ut vil forstå Fornebu-saken, selv om Stortinget arrangerer aldri så mange høringer om den. Men gjenbruken av hovedstadens gamle flyplass handler kanskje grunnleggende om angst. Angst for hva vi skal finne på nå. Når oljen tar slutt. Når Norges viktigste inntektskilde tørker ut. Når vi må finne noe nytt å leve av. I en fart.

DA ER INGENTING som en visjon. Og det var akkurat det Fred. Olsen en dag kunne presentere nervøse norske politikere. Skipsrederens visjonspakke baserte seg på den nye tids viktigste ord: IT. Et ord alle kan, men ingen helt forstår hva betyr. Som når LOs Jan Balstad sitter i høringen og snakker om «IT-teknologien». Altså informasjonsteknologi-teknologien. Det eneste «alle» vet, er at IT er løsningen. (På hva?) Selv norske stortingspolitikere, som neppe ligger helt i front på området, har skjønt dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge trenger nye næringsmessige bein å stå på etter oljealderen. Vi må få fart på nye typer industrier som informasjonsteknologi og bioteknologi. Dermed skjønner jeg godt politikernes motivasjon for å ønske utvikling av slike sterke miljøer. Men spørsmålet er om IT Fornebu er løsningen, og om en industribyggingsfilosofi som var på moten for 15- 20 år siden er så smart, sier Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han mener politikerne er desperate etter å få Norge inn i «IT-alderen» - men at de ikke vet hva de kan eller skal gjøre for å få det til.

FOR MENS MAN SKULLE TRO at den grenseoverskridende teknologien gjorde geografi uvesentlig, og sånn sett virket desentraliserende, er IT-senteret på Fornebu et sentraliserende prosjekt. Noe av det entusiastene har hatt størst problemer med å selge inn, og som også viste seg i mandagens stortingshøring, er tanken om at det store nasjonale IT-senteret i Oslo vil komme hele nasjonen til gode.

Tvert imot, hevder kritikerne: dersom IT-senteret på Fornebu virkelig blir et kraftsentrum, vil effekten for resten av landet være at allerede knapp IT-kompetanse blir støvsugd til Oslo. Et vellykket IT Fornebu vil kunne tilby helt andre lønninger og fagmiljøer enn i distriktene.

- Vi risikerer en utarming av eksisterende og levedyktige miljøer rundt om i landet. Fornebu vil virke pris- og kostnadsdrivende, og lagt sammen innebærer disse to elementene en svekkelse heller enn en styrking av Norges konkurranseevne, sier Hannemyr.

Kristen Nygaard, kjent som Nei til EU-general, men opprinnelig en av nestorene innenfor IT-faget i Norge, leder nå et utvalg for den digitale allemannsretten som skal gi Kommunaldepartementet råd til sin nye regionalmelding. Nygaard er opptatt av det distriktspolitiske elementet i landets IT-utbygging.

- Vellykkede IT-sentra i utlandet, som Silicon Valley og Stanford, har hatt nær tilknytning til tunge forskningsmiljøer. Fysisk nærhet har vært viktig, men er det neppe nå lenger. Nå ligger det enorme muligheter for IT-baserte næringer i distriktene. Jeg er opptatt av at det blir en kontakt mellom alle dem som prøver å bygge opp slike ting i hele landet. Da kan et senter som Fornebu ha en positiv rolle for distriktsmessig næringsutvikling, sier Nygaard.

SKAL ET IT-SENTER være vellykket, må det kombineres med annen industri, mener Gisle Hannemyr.

- Skal man bli konkurransedyktige, må man ha visse komparative fortrinn. I Norge heter disse fortrinnene for eksempel fiskerinæring, telemedisin og materialteknologi. Ingen av dem finnes i Oslo. Det er veldig uklart for meg hva som er Fornebus komparative fortrinn - ut over at det er fine strender der. Et av problemene med Fornebu er faktisk at det er så langt til nærmeste flyplass. Folk som skal jobbe ved et slikt senter, er avhengige av å kunne komme seg raskt ut i verden, sier Hannemyr.

MANGE HAR LURT PÅ hvordan IT Fornebu skulle klare å lokke verdens beste hoder til Oslo. Med norsk klima, alkoholpolitikk og opsjonsbeskatning har flere pekt på at det skal enorme summer til for å konkurrere med solfylte Silicon Valley.

- Når Øystein Hedstrøm snakker om å trekke internasjonale fagfolk til Norge, tenker han sikkert på folk fra Vesten. Men du må betale veldig godt om du skal få de beste franskmennene og amerikanerne hit. Skal IT Fornebu lykkes uten å utarme alle andre norske IT-miljøer, ligger løsningen i å importere folk fra den 3. verden, fra India og Kina. Men det spørs om IT Fornebu-entusiastene i Frp er innstilt på masseimport av kinesere, sier Hannemyr.

MEN SÅ SPØRS DET DA om det er IT eller eiendom som er det mest attraktive ved Fornebu. Den gamle flyplassen er indrefileten i det norske eiendomsmarkedet, og onde tunger har hatt de nasjonale næringslivsstrategene som slåss om flyplassen mistenkt for å tenke minst like mye på gevinsten som ligger i å slå kloa i eiendomsbiffen - attpåtil med statlig støtte - for så å tjene seg enda rikere på boligutvikling. Med tanke på boligpotensialet kunne det kanskje vært lurere å legge IT-senteret et sted der kvadratmeterprisen ikke satte stadig nye rekorder?

- Det er et mistenkelig fravær av folk med IT-innsikt i gruppene som har jobbet og lobbet for IT-prosjektene på Fornebu - mens det ikke har manglet på eiendomsekspertene, sier Hannemyr.

Han mener politikerne som nå skal bestemme Fornebus skjebne må spørre seg: Hvordan kan IT Fornebu være garantert tilstrekkelig arbeidskraft uten å kannibalisere resten av norsk IT-næring? Og: Hva skal de egentlig drive på med der ute?

For, som Hannemyr sier: - Man lærer ikke å fly bare av å stille seg opp på en rullebane.