Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Flytende grenser

Morn du, vært i Syden i sommer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SOMMEREN ER PÅ HELL.

De fleste av oss har vendt hjem til jobb og hverdagsliv. Vi har vært på hytta, på båten, hos svigermor, på camping og selvfølgelig i «Syden» - for mange av oss et annet navn på verdens nest mest besøkte turistland, Spania. 76,7 millioner turister besøkte Spania i 2002. Og tro det eller ei, men dette tallet favner langt fra alle som kommer til det søreuropeiske ferieparadiset med håp om gode dager. For dem som går kjøkkeninngangen eller bakdøra, gjelder en annen statistikk.

DA DU GRYTIDLIG

om morgenen lempet golfbagen inn i bagasjerommet for å rekke 18 hull før lunsj, krøp kanskje en ung mann ned i et annet bagasjerom, bare noen kilometer unna. Da minsten med solbleket lugg og et frydefullt hyl suste av gårde nedover vannsklia i Aqua-parken, klamret kanskje en livredd, svartlugget niåring seg til understellet på en trailer på ferja mellom Tanger og den spanske havnebyen Algeciras.

Vi valgte alle samme destinasjon denne sommeren, men der stopper likhetene. Både hensikt og reiseopplegg var forskjellig. Medturistene våre hadde mer til felles med en golfbag eller et reservedekk enn med oss.

OFFISIELT HAR

8000 marokkanere svømt eller flytt i land som lik på andalusiske strender hittil i år. De uoffisielle tallene kjenner naturligvis ingen. Til tross for kontinuerlig overvåking av kysten og Gibraltarstredet, er det ingen grunn til å anta at det uoffisielle tallet er lavere enn den spanske regjeringens - som er fordoblet siden i fjor. De fleste som gikk i land på strendene, var marokkanske unge menn, men noen var mindreårige og noen høygravide kvinner. Ryktet om at det er lettere å få bli i Europa hvis man har barn i magen, er nemlig seiglivet.

De som ikke ankommer porten til Europa som lik eller blir tatt av politiet og umiddelbart sendt tilbake til Marokko idet de setter foten på fast grunn, stolprer seg i skjul i krattskog eller gjemmer seg mellom steiner. Utmattede, uttørkede, solbrente og sultne etter å ha vært én av altfor mange passasjerer i en liten gummibåt i det strengt bevoktede og farefylte Gibraltarstredet i opp mot et døgn, venter noen på at representanten for menneskesmuglernes filial i Europa skal dukke opp og frakte dem til en tomatplantasje. Andre venter på mørkets frambrudd, slik at de kan finne en vei hvor de kan haike seg videre nordover i Europa.

KANSKJE UNNER

du deg et lite pusterom i en travel hverdag seinere i høst. Da vil jeg oppfordre deg til et tankeeksperiment: Hva hvis du hadde hatt enda større forventninger til denne reisen, hva hvis du hadde betalt 10000 kroner for å komme hit i grålysningen, uten koffert eller golfbag, som passasjer i en overlastet gummibåt eller som aksling under en trailer? Hva hvis målet var en jobb ingen andre ville ha, til ei lønn europeere flest ler av? Hadde du da forstått hvorfor du var så forbanna uvelkommen i denne delen av verden?