Flyter på sjarmen

Romantisk komedie igjen, nå av en regissør med navn for oppgaven: Turtledue. Og regissør Joe Turtletaub har hatt et artig opplegg, hvis løse tråder volder ham en del besvær på slutten.

Men ikkke så mye. For filmen har masser av sjarm som bærer oss gjennom det meste.

Hovedsaklig via sin kvinnelige hovedperson, Sandra Bullock.

Nå prøver filmen å innbille oss at den fraperende og talentfulle Bullock er aldeles ensom i et vinterlig Chicago, hvor hun jobber i billettluka på T-banen og stumt og avmektig beundrer en flott mannlig passasjer (Peter Gallagher) som jevnlig løser billett.

En dag blir drømmeprinsen hennes overfalt, ramler ned i skinnegangen og blir liggende bevisstløs. Lucy (Bullock) ilert il og redder ham fra den visse død. På sykehuset blir Lucy feilaktig oppfattet som koma-pasientens forlovede - også av hans hjertevarme familie. Hun på sin side har ikke hjrte til å oppklare misforståelsen. Så mens lucy er forelsket i den bevisstløse Peter, blir Peter bror Jack (Bill Pullman) forelsket i henne, og hvordan skal det ende alt sammen?

Det er jo en slags seier, om ikke for filmkunsten, at Mr. Turtletaub makter å få oss interessert i dette - for, som sagt, med sjarm kan du komme langt.