Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Flyter på varmen

Den norske filmen «Bestevenner» skurrer, men er god på bunnen.

||| FILM: Er du asylsøker og i ferd med å bli sendt ut av landet? Det du trenger mest av alt er en tiåring med hjerte av gull som kan snike seg inn på Stortinget og snakke for deg fra talerstolen.

Klassisk historie
Det skurrer i framstillingen av norsk asylpolitikk i «Bestevenner». Det skurrer sant å si andre steder også. Men filmen er god på bunnen.

Den sjenerte Julie (Live Marie Runde) og den initiativrike Mette (Regine Stokkevåg Eide) er bestevenner med Naisha (Ado Johanna Giripino). Når Naisha og moren skal sendes ut av landet, tar Julie og Mette nattoget til Oslo for å hjelpe venninnen.

Det å fortelle en historie om venner som skilles og møtes igjen er en klassisk og ofte effektfull måte å berøre et ungt publikum. «Bestevenner» er også på det beste i de partiene der vennskapet blir satt på prøve, men holder. Debuterende langfilmregissør Christian Lo skaper noen fine, drømmende scener fra et vinterhvitt og nattmørkt Oslo, der politidatteren Julie går alene rundt og grunner over hva hun skal gjøre mens symboler og sterke rådgivere kommer ut av skyggene. At det er noen ordentlige gode unger som har fått hovedrollene, skader ikke.

Platt
Partiene fra hjembygda er derimot platt skrevet, sentrert om bitte små konflikter og bagatellmessige drama, med små actioninnslag som halter på høyre ben. De tre barna ler og ler i uendelige tagninger, tilsynelatende uten grunn. Det virker lettvint. Varmen og sjarmen, alvoret og skikkeligheten redder til sist fireren for «Bestevenner», men Lo må stramme seg opp neste gang. Også evige vennskap av fotoboksbilde-i-medaljong-typen må nemlig formidles med disiplin.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media