Flytt cupfinalen

Har ikke norske fotballfans lidd nok, om de ikke skal fryse fingrene av seg også?

November er b-b-bikkjekald. Den har ingenting med snøfrie utendørsidretter å gjøre, og den eneste grunnen til at vi ikke skyr november som pesten må være fordi månedene som følger (utrolig nok) er enda kjipere.

Richard Nixon virker liksom ikke som den verste fyren å ha på middag om de andre gjestene er Josef Stalin, Pol Pot og Mao - og november har et ufortjent godt rykte bare fordi vintermånedene biter enda hardere.

Derfor er november ingen tid for utendørsfotball i Norge. Det er en tid for innebandy, squash og - til nød - en skitur. Det er ikke en tid for cupfinaler. Stakkars de 280 000 forfrosne tærne som nærmest overvintret på Ullevaal søndag. Å følge norsk fotball kan være en affære pinsom nok, om man ikke skal få kritisk hypotermi med i slengen.

Per-Mathias Høgmo vil kanskje foreslå mindfulness for å bøte på frostskadene, men vi gir ham bare en kald skulder. Cupfinalene er en fin hyllest til norsk toppfotball, men har vi blitt øre i pappen av all skismurninga siden vi forfjamset insisterer på å legge årets største fotballkamp til adventstider?

Fotball endrer karakter på vinteren: Landet rundt blir det vakre spillet forvandlet til ei smørje av stivfrossen grus, sprukne negler, kroniske feilpasninger og frosne baller som ikke spretter. Vinteren kan omgjøre selv den mest teknisk tørrskodde driblefanten til en klodrian, og blir til en sport som passer slovenske sleggekastere bedre enn brasilianske ballkunstnere.

For ikke å snakke om den motemessige flystyrten shorts med stillongs under.

Nei, nå bør noen sette ned skruknottene. Med åra har selvsagt høstmatta blitt bedre på Ullevaal - en arena som elskes verden rundt for sin særegne evne til å gi fremmede landslag tre poeng og få høyrebacker fra Malta til å minne om Maradona  - men det finnes ikke sitteunderlag og lommelerker nok til å rettferdiggjøre at cupfinalen «bare mååå» spilles i slutten av november.

På sitt beste skal fotball gi deg frysninger langt inn i sjela - ikke frostskader langt inn i ryggmargen.