Jack Meggitt-Phillips har sagt i et intervju at han begynte å skrive «Beistet og Bettina» fordi han ville finne tilbake til det morsomme ved skrivingen. Det må han ha klart.

Det er iallfall hysterisk morsomt å lese denne barneboka, som får meg til å angre på at jeg har brukt ordet «spinnvill» så ofte i barnebokanmeldelser. For er det én bok som fortjener ordet, så er det denne. I kombinasjon med makaber, forstyrrende - og ikke så rent lite frekk. En perfekt høytlesningsbok på sengekanten, med andre ord.

Tror du meg ikke?

Ufyselige Bettina

Møt Bettina, den mest ufyselige ungen på det nitriste barnehjemmet til Miss Fizzlewick, en figur som minner mistenkelig om Miss Hannigan fra musikalen «Annie». Men Bettina er ingen sjarmerende anarkist med stort hjerte, som i musikalen. Iallfall ikke i utgangspunktet. Hun er typen som stjeler fra de andre ungene og stapper meitemark opp i neseborene deres, og går inn for å gjøre livet surt for alle hun møter, bare for moro skyld.

Bokas andre hovedperson er 511 år gamle Ebenezer Tweezer. For å bli 512, trenger han påfyll av en ungdomsdrikk han får av et beist som bor på loftet hans. I over 500 år har beistet gitt ham alt han ønsker seg, såframt Ebenezer sørger for å skaffe til veie alt det vil ha å spise.