SV-BYGGENE: Norge har hatt forberedende prøver helt siden universitetet i Kristiania ble opprettet i 1812. Her fra Eilert Sundts hus (SV-bygningene) på Universitetet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
 SV-BYGGENE: Norge har hatt forberedende prøver helt siden universitetet i Kristiania ble opprettet i 1812. Her fra Eilert Sundts hus (SV-bygningene) på Universitetet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Flytt examen philosophicum til slutten av studiet

Ved avslutningen av studiet vil utbyttet av både vitenskapshistorie og etikk kunne bli langt mer berikende.

Meninger

Examen philosophicum ,eller «forberedende prøver», ble innført ved København universitet i 1675, men avskaffet der i 1971. I Norge har vi hatt forberedende prøver helt siden universitetet i Kristiania ble opprettet i 1812.

Hensikten med faget er blant annet å utvikle studentenes kritiske sans og eksponere dem for dagens viktige etiske problemer. Undervisningen i forberedende prøver er i Norge vanligvis lagt til begynnelsen av hvert akademisk studium, men bør etter mitt syn flyttes til slutten av studentens studium.

PROFESSOR EMERITUS: Einar Kringlen.
PROFESSOR EMERITUS: Einar Kringlen. Vis mer

Særlig når det gjelder etikk, er det viktig at studenten har hatt befatning med sitt «hovedfag» for å kunne se de etiske problemer som man kan stå overfor som fysiker, som økonom, som medisiner.

Ved begynnelsen av studiet vil mange studenter ha begrenset kunnskap om hva som vil møte dem - som advokat, som psykolog, som lærer.

Ved avslutningen av studiet vil utbyttet av både vitenskapshistorie og etikk kunne bli langt mer berikende, for da kan studenten trekke på de faglige, riktignok begrensete, erfaringer han har møtt i sitt studium og kan se sitt fag i en større sammenheng.

Innenfor medisinen står de etiske spørsmål i kø. Det dreier seg ikke bare om lege-pasientforholdet, men diagnostikk og behandling, abort og genteknologi, og forholdet til den farmasøytiske industri, for ikke å snakke om psykiatrien der etiske problemer stadig dukker opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvikling av atomvåpen under andre verdenskrig bød på etiske problemer, og bombingen av Hiroshima og Nagasaki splittet atomforskerne. Men også i dag står kjemikere, fysikere og biologer overfor moralske konflikter gjennom sitt yrke. Kan det forsvares at kjemikere er med på å utvikle nye kjemiske våpen, kan fysikere bidra til utvikling av droner som dreper både motstandere og sivile?

I løpet av de siste tretti år har den økonomiske ulikheten vokst enormt, ikke minst i Europa og USA. Den rikeste del av befolkningen har skaffet seg utrolige formuer og har inntekter ofte flere tusen ganger større enn vanlige folk. Er det etisk riktig at næringslivets ledere lønnes bedre enn andre ledere i samfunnet? Kan det forsvares at meglere og bankdirektører som stort sett bare flytter penger, tjener millioner, mens andre, ofte med større arbeidspress og mindre trivelig arbeid, bare tjener en brøkdel av hva disse håver inn?

I løpet av de siste årene har helsevesenet og skolevesenet vært gjennom en jussifiseringsprosess med nye lover og forskrifter og krav om rapportering som ofte går utover all forstand. Altfor ofte ser man at lærere, leger og andre finner seg i å fylle ut skjemaer til ingen nytte. Denne jussifiseringen av samfunnet kan også ha negative politiske konsekvenser. Har jurister noe ansvar her?

Og hva med journalister? Har de ansvar for å kritisere sine kolleger når disse i reportasjer og innlegg farer vilt. Hvorfor gir Pressens faglige utvalg sine egne medier oftest rett, mens den som er angrepet sjelden når fram?

Jeg vil tro at studenter som kjenner noe til sitt fag ut fra eget studium vil finne det mer meningsfullt med en etisk diskusjon knyttet til det som skal bli deres yrke.

Universitetene mål er forskning og utdannelse på høyt nivå. Men det er også universitetets mål å kjempe for sannhet og rett. Da må det også være universitetets oppgave å hjelpe studentene til å nå dette mål. Flytt derfor examen philosophicum til slutten av studiet.