Flytting, huslån og hagestell i et spill?

Kjeeeeedeliiiiig!

HVA SYNES DU om flytting, huslån, hagestell, graving, bussing og småjobber for naboene? «Kjeeeeedeliiiiig» roper vel mange, inkludert undertegnende.

«Animal Crossing» til Wii tar alle disse aspektene ved et forholdsvis normalt liv og smører på et tynt lag av kløkt og sjarme. Holder det som spill?

Både ja og nei.

DU SKJØNNER, «Animal Crossing: Let's Go to the City» er et svært vanskelig spill å anmelde. Hele spillet, som de to forgjengerne før det, foregår i sanntid. Altså at når klokka er åtte her, er klokka åtte i spillet.

Dette, sammen med en visshet om at det skjer forskjellige ting til forskjellige dager, gjorde at jeg utsatte anmeldelsen med en uke - for å få med meg det jeg synes er nok til å danne en grei oppfatning.

Som en bortkommen unge finner du deg selv plutselig på vei til en by for å bo for deg selv, uten penger og uten husrom. Vel fremme møter du Tom Nook - en djevel i forkledning - som tilbyr deg et hus og en liten jobb.

Dette er «historien» i spillet, om det kan kalles det, og videre utover skal du rett og slett fyke rundt og gjøre diverse småting for å betale ned på den stadig voksende gjelda, fylle huset med alskens ting og tang, og ha sosialt samkved med de forvirrede naboene.

FOR Å KUTTE
rett til jakta: Har du spilt det forrige spillet i serien («Animal Crossing Wild World» til Nintendo DS) mye, så er det veldig lite her som gjør det meningsfylt å bruke penger på Wii-versjonen. Ikke bare har de resirkulert alt av objekter, innbyggere og musikk, men også selve utseende til spillet er veldig likt.

Noe nytt er selvfølgelig kommet på banen, som noen nye møbler og fjes, men det er lett å anklage Nintendo for å ha laget noe som best kan beskrives som en veldig lat oppfølger.

For å ta det mest innlysende eksempelet: Grafikken. Vanligvis er ikke dette noe jeg gidder å dvele lenge ved, men her har det ikke skjedd stort siden originalen på NINTENDO 64! Joda, ting ser litt bedre ut, men svært mye er kliss likt. Det må da gå an å forvente mer, hva?!

ONLINE-SPILLING ER også presset inn på en litt greiere måte enn i DS-versjonen; du kan nå farte rundt i byen din med tre av vennene dine samtidig. Dette funker brillefint, men du finner kjapt ut at hele opplevelsen blir kraftig retardert som følge av at noen besøker deg.

Du kan for eksempel ikke levere fossiler, ommøblere hjemmet, designe klær, lage stjerneformasjoner eller poste brev til andre byer. Fåglarna vet hvorfor.

Og verst av alt: Du kan ikke lenger besøke storbyen. Hallo! Spillet heter «Let's Go to the City», men dette må du gjøre mutters alene.

Ikke at det egentlig gjør noe, hele storbyen er bare en vits, og gir deg for det meste bare en variasjon av de samme forretningene du finner i din egen landsby.

MEN SÅ ER DET dette med den gode gamle «Animal Crossing»-sjarmen. Det er kun dette spillet (og kanskje «The Sims»?) som får alle de tingene jeg ramset opp i starten til å være superkoselig.

1

Fiske i timesvis for så å selge alt og bruke pengene på huslånet? Haha, ikke no' problem! Løpe rundt med spade for å finne fossiler til museet? Konge!

Trivelig musikk og sjarmerende grafikk (selv om den er utdatert) gjør også sitt for å heve inntrykket, og at du kan gjøre mye av det sammen med kompiser online er en fin rosin i grøten.

PÅ GODT OG VONDT, så du liksom bare innom for å sjekke hva naboene driver med og å tilfredsstille samlemanien med ENDA en ny bokhylle. ENDA en ny gyroid. ENDA en ny skjorte.

Til slutt skjer det noe som gjør at det ikke lenger er et spill du spiller. Plutselig blir hele greia en rutine, der du piler rundt og gjør det samme om og om igjen.

Tiden det tar før alt blir til jobb avhenger av om du har spilt mye av de tidligere spillene, men jeg lover deg at det kommer til å skje.

Og før eller siden går det opp for deg at dette faktisk ikke er så morsomt lenger.

Flytting, huslån og hagestell i et spill?