TRUMP I PYONGYANG: Dennis Rodman gir Trumps bok The Art og the Deal til Nord-Koreas sportsminister Kim Il Guk. Foto: NTB/Scanpix
TRUMP I PYONGYANG: Dennis Rodman gir Trumps bok The Art og the Deal til Nord-Koreas sportsminister Kim Il Guk. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Flyvepasning fra Trump til Kim

Hva kan Nord-Koreas diktator Kim Jong Un lære av Donald Trump? Ganske mye, viser det seg. Denne uka fikk Kim Trumps bok «The Art og the Deal» i gave.

Skal det bli litteraturen som forener de to mennene som i vår truet hverandre med kjernefysisk krig? Man kan i hvert fall leke med tanken etter at Nord-Korea entusiasten og basketball-stjerna Dennis Rodman denne uka ga Donald Trumps bok «The Art og the Deal» i gave til den nord-koreanske lederen Kim Jong Un.

Rodman er trolig den eneste i verden som kan påberope seg et nært forhold til både Trump og Kim. Denne uka kom Rodman på sitt femte besøk til det lukkede diktaturet, og han har kalt Kim Jong Un for «en venn for livet». Men Rodman har også et forhold til president Trump, som han har sier «har vært en god venn i mange år». Om hensikten med sitt besøk sier Rodman:

- Det er hovedgrunnen til at vi drar. Vi prøver å åpne dører mellom begge land, sier Rodman på en video han har lagt ut om besøket, ifølge avisa The Washington Post. Men det er et stykke privat diplomati Rodman driver. Amerikansk UD understreker at Rodmans tur til Nord-Korea ikke har noe med dem å gjøre.

Det kan så være. Men gaven til Kim, som ble gitt gjennom Nord-Koreas sportsminister Kim Il Guk, har et strategisk budskap som på flere måter bør ligge Kims hjerte nær. Trumps bok om forretnings- og forhandlingsstrategier fra 1987, kom ut da Kim var tre år. Men det forhindrer ikke at han og den nå 71 år gamle Trump har mye felles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har ikke egentlig Trump skrevet boka - han leser knapt bøker - men det er hans tanker om business som gjennomsyrer boka, som er ført i pennen av Tony Schwartz. Ta for eksempel Trumps tanker om å bruke overtaket du har i en forhandlingssituasjon:

- Det verste du noen sinne kan gjøre i en avtale er å vise at du er desperat for å få den gjort. Det får han andre fyren til å lukte blod, og da er du død, er Trumps postulat.

Så når Trump sender hangarskip til Den koreanske halvøya, så kan det kanskje bety at han likevel egentlig vil ha en avtale?

Eller man kan snu på det, og Kim kan få bekreftet i Trumps bok at ved å virke totalt uinteressert i en avtale, så kan han likevel få den. For eksempel så kan han fyre av så mange atomladninger han kan, og skyte opp så mange raketter han vil, og likevel leve i den troen at alt sammen vil være uttrykk for vilje til dialog?

Om overdrivelse tenker de to herrer også ganske likt. I boka er Trumps postulat at overdrivelser - som strengt tatt ikke er sanne - ikke kan skade.

- Folk vil tro at noe er det største, og mest spektakulære. Jeg kaller det troverdig overdrivelse, det er en uskyldig form for overdrivelse, og veldig effektiv reklame, heter det i Trumps bok.

Kim har det samme forholdet til sannheten og overdrivelse når han sier at Nord-Korea har «perfekt våpensystem» som kan treffe New York.

Også et nært forhold til familien har Kim og Trump felles. Mens Trump arvet sin formue av faren Fred, arvet Kim sitt kongerike av både av sin far Kim Jong Il, som i sin tid arvet det fra sin far Kim Il Sung. Om familie skriver Trump:

- Det er ingen ting som kan sammenliknes med familie, hvis den er kompetent, fordi du kan stole på familie på en måte du ikke kan stole på noen andre.

Dette er innsikter som praktiseres av både Trump og Kim. Trump har ansatt sin datter Ivanka, og svigersønn Jarred Kushner som nære rådgivere. Kim har på sin side ansatt sin søster Kim Yo Jong til å lede det viktige propagandadepartementet. Han scorer imidlertid dårligere enn Trump på familie, fordi han har tatt livet av både sin onkel og sin halvbror. Men kanskje det bare var fordi de ikke var til å stole på?

Etter en effektiv leksjon i trumpisme kan det hende at Kim vil se på USA og Vesten med nye øyne. Kanskje alt Trump driver med i forhold til Nord-Korea egentlig er en godt forkledd måte å komme landet i møte på? Den som (over)lever får se?