Tidleg på 1920-talet oppstod det ein ny hobby blant teknisk kyndige nordmenn: radiolytting (...). Det blei stifta foreiningar som arbeidde for «radiosaken», som arrangerte kurs om radioteknikk og instruksjon i bygging av mottakarapparat.

Ordene er henta fra «Norsk kringkastingshistorie» ført i pennen av Ketil Jarl Halse og Helge Østbye i 2003. 90 år etter at den norske radiohistorien ble innledet i Norge, er et nytt kapittel i ferd med å bli skrevet; DAB-kapittelet.

- Regjeringa tar nå et aktivt grep for å legge til rette for en overgang til digital radio, og for å ta vare på lytternes interesser, sa kulturminister Anniken Huitfeldt da hun nylig annonserte 2017 som året da FM-båndet etter planen skal avvikles.

DAB+, en videreutvikling av DAB-teknologien, er verktøyet som fra 2017 skal bringe radiosignalene til folket. DAB står for Digital Audio Broadcasting, og ble påbegynt på starten av 80-tallet. Konsekvensen av FM-slukkinga er at over 15 millioner radioapparater blir ubrukelige uten adapter.

Til tross for at beslutningen om å legge ned FM-båndet er et klart og tydelig grep fra regjeringen, et faktum Huitfeldt selv understrekte, hadde kulturministeren på forhånd sørget for å øve inn sin redningsbøye:

- Digitaliseringen er, og bør fortsatt være, aktørstyrt.

Et spørsmål om når Med dette poengterer den politiske ledelsen at de ikke er dem som har det egentlige ansvaret for DABens utbredelse. Argumentet ble underbygget av kulturministerens andre mantra for dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er ikke et spørsmål om digitaliseringen av radio kommer, men når.

Kulturministeren synes altså å mene at FM-båndet er historie, og at det er aktørene, eller markedet, som har forårsaket dette.

Et relevant spørsmål blir dermed hvem disse aktørene er. Digitalradio Norge AS ble stiftet 10. november 2009, og eies av NRK, P4 og SBS (driver Radio 1 og Radio Norge). Selskapet har som formål å «sikre en snarlig og smidig overgang fra analog til digital radio i Norge».

- Redder NRK IKT-Norge, organisasjonen som representerer IKT-næringen, mener NRKs tunge investeringer i DAB-distribusjon har vært avgjørende for slukkinga. De beskriver det som en «redningspakke».

- Kulturministeren kommer med denne stortingsmeldinga for å redde NRK, sa Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge, til Dagbladet etter annonseringa.

Og det er ikke bare interesseorganisasjonen som peker på NRKs innflytelse.

Hans Fredrik Dahl er professor emeritus og hovedredaktør for «Norsk presses historie: 1660-2010». Han ser ikke nødvendigvis på omlegginga som en redningspakke, men er ikke i tvil om at det er sterke interesser i NRK som har ført til den «dramatiske» slukkinga.

- Bestemte personer ved kringkastingens egne tekniske avdeling har drevet fram denne saken. Nå har de fått gjennomslag for sitt kontroversielle standpunkt.

- Radiolyttende folk Hva så med de andre aktørene, de som faktisk skal benytte teknologien og høre på radiosendingene? Meningene er sterke, og statistikken forklarer hvorfor.

Over de siste 20 åra, i en periode hvor nye medier har kommet og gamle har gått, har tida nordmenn bruker på radio holdt seg relativt stabil.

Vel så interessant er det at nordmenn i 2009 brukte i gjennomsnitt mer tid på å høre på radio enn å være på internett. Ifølge TNS Gallup dreide det seg om 98 minutter hver dag.

- Det forteller oss at radioen er ekstremt fleksibel, og at nordmenn er et radiolyttende folk. Vi har klart å beholde det som i andre land ville blitt sett på som sære tilbud, sier Kjetil Jarl Halse, medforfatter av den allerede siterte «Norsk kringkastingshistorie», og tidligere amanuensis i radiojournalistikk ved Høgskulen i Volda.

- Ikke verneverdig Halse ser ikke bort i fra at noe av den folkelige motstanden kan dreie seg om en sentimentalitet knyttet til FM-båndet.

- Det handler i så fall om en følelsesmessig tilknytting til en annen tid, mer enn de faktiske realitetene, mener han.

Selv er Halse en pådriver for omlegginga til DAB. Han peker på at flere nordmenn vil få tilgang til mangfoldet av radiokanaler, og at signalene vil bli bedre.

- Det er ingenting verneverdig med FM-båndet.

Et annet argument som ofte trekkes fram til fordel for omlegginga, er at kapasiteten for FM-båndet er sprengt. Dermed er det svært vanskelig for nye kanaler å slippe til.

- Forferdelig gammel Men på andre siden av bordet venter motargumentene, hvorav ett er at DAB-teknologien vil være avleggs om få år, og at folket allerede er på vei over til å høre radio på nett. Halses kollega, Sverre Liestøl, er dekan på avdeling for mediefag i Volda og har vært radioteknikklærer i 31 år. Den tidligere NRK-ingeniøren rister på hodet over FM-slukkinga.

- DAB-teknologien er forferdelig gammel. NRK har holdt på med DAB siden 80-tallet, og det har ikke blitt en suksess. Nå har det gått prestisje i det. Skal vi virkelig fortsette med et system som ikke har utvikla seg nevneverdig på tre tiår? spør Liestøl.

Dekanen mener store deler av den eldre garde radiolyttere vil ha falt fra innen DAB innføres. Og den yngre garde vil se på teknologien som utdatert.

- De ønsker seg ikke radio til konfirmasjonen, men pc. De unge radiolytterne jeg kjenner hører på radio på nett.

Nettradio Utviklinga av radio på nett bekreftes av regjeringens stortingsmelding:

«Datatrafikken i mobilnettet veks raskt. Mykje av veksten kan tilskrivast mediekonsum vi smarttelefonar, bl.a. direkte avspeling av radio over nettet.»

En kjapp titt innom kommentarfeltet til Dagbladets artikkel om FM-slukkinga støtter også, om enn ikke vitenskapelig, Liestøls teori.

«Tor A» skriver:

«Ja da kan bare NRK sende på ditte dab greiene sine. Har Spotify på både bærbar og mobiltelefon...Vædder på att det er få som gidder å bytte ut til dab når det finnes så mange bedre løsninger!»

Fjerner støy Men for Sverre Liestøl er slukkinga av FM-båndet også et spørsmål om nostalgi.

- Jeg liker best klangen på FM-båndet. Vi som foretrekker vinyl foran cd vil også foretrekke FM foran den mer metalliske DAB-lyden. DAB fjerner støyen, men tar også vekk frekvenser.

Til tross for at debatten allerede har gått varm, både på FM-båndet og i avisspalter, er det overraskende nok ingen grunn til panikk for noen av partene. Staten har nemlig sørget for å legge inn tilstrekkelig med forbehold i stortingsmeldinga til at de kan finne seg en bakdør å snike seg ut av i 2017.

For at slukkinga skal gjennomføres i 2017 må blant annet 50 prosent av radiolytterne ha skaffet seg en digital radio innen 2015, og NRK må ha en digital dekning som tilsvarer dagens FM-dekning for P1.

- Bedre radiotilbudet Kulturministeren ser ikke på dette som urealistisk, men dersom forutsetningene ikke oppfylles kan altså slukkinga utsettes til 2019.

I tillegg åpner regjeringa for at «de fleste mindre lokalradioer skal kunne fortsette på FM også etter 2017 dersom de ønsker det».

Den tilsynelatende DAB-ambivalensen til tross, målsetningen i kulturministerens kortfattete powerpoint-presentasjon er klar:

«Å bedre radiotilbudet i hele landet»

Hans Fredrik Dahl er spent på om historikere vil konkludere med det samme i 2067.

- Vi vet simpelthen ikke hvordan dette vil bli mottatt. Enten vil det vise seg som en teknisk overlegen løsning, eller så vil det bli sett på som et eksempel på hva som skjer når aktører med sterke interesser får det som de vil.

Kilder: Norges Kringkastingshistorie, Digitalisering av radiomediet (Meld. St. 8).