FN gir Gunhild Stordalen og EAT rett

Jorda kaller i FNs nye klimarapport.

FN-MANDAT: Gunhild Stordalen og hennes EAT-foundation har skapt storm med sine bærekraftige kostholdsråd, som blant annet innebærer kraftig redusert kjøttforbruk. FNs nye klimarapport gir dem langt på vei rett. Foto: NTB Scanpix
FN-MANDAT: Gunhild Stordalen og hennes EAT-foundation har skapt storm med sine bærekraftige kostholdsråd, som blant annet innebærer kraftig redusert kjøttforbruk. FNs nye klimarapport gir dem langt på vei rett. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

FNs klimapanel har med sine rapporter vært den viktigste bidragsyteren til å feie all tvil til side om den globale oppvarmingen skyldes menneskelig påvirkning. Med 195 land i ryggen, hundrevis av verdens ledende forskere på laget og en streng, vitenskapelig kustus på presentasjonen for publikum og utformingen av sammendragene som lages for beslutningstakere, har klimapanelet en helt unik posisjon. I dag slapp de en ny rapport, som vil utvide debatten om klimaendringene. Til nå har utslipp av fossil energi dominert klimadebatten, men nå har klimapanelet laget en helt egen rapport om jordbruk, skogbruk og arealendringer på jorda.

For å sette det litt på spissen, tilpasset lokale forhold: FN gir Gunhild Stordalen og EAT rett.

Klimapanelet slår fast at mennesker legger et enormt beslag på landjordas ressurser, på en måte som ikke er bærekraftig. På veien mot 2 graders oppvarming vil verden stå foran en matsikkerhetskrise, skriver panelet. Det understreker at dette er forhold som allerede gjør seg gjeldende i deler av verden i dag, på grunn av hetebølger og tørke. Landbruk, skogbruk og arealendringer står for 23 prosent av alle klimagassutslipp i verden. For å kunne redusere dem, må vi gå over til et langt mer plantebasert kosthold som gir mindre belastning på jorda - og bærekraftig kjøttproduksjon. Landbruksarealer og beitearealer må kraftig reduseres, samtidig som skogarealer må øke formidabelt - i tillegg til planter som brukes til energiproduksjon og fangst av CO₂.

ADVARSEL BLE REALITET: Denne «værmeldingen» fra 2014 skulle vise hvor glohett været kan bli i 2050 på grunn av den globale oppvarmingen. FN-organisasjonen som sto bak kampanjen hadde kanskje ikke forutsett at temperaturene allerede fire år senere skulle nå de samme nivåene. Vis mer

Dette vil påvirke hvordan vi lever livene våre, på en måte som kan oppfattes som inngripende. Det er ikke individualisering av ansvaret, det er en naturvitenskapelig dyd av nødvendighet som myndigheter må legger litt rette for og innbyggere innrette seg etter - verden over. Det blir regionale forskjeller. Det er et større problem at Amazonas nå hogges i rekordtempo for å utnyttes til blant annet jordbruk, enn det meste av norsk beitenæring. Men også vi må være forberedt på endret forbruk, endret jordbruk og en langt mer restriktiv holdning til nedbygging av natur. Erna Solberg sa nylig i valgkampen at kommunene skal si mer «ja» til initiativer, på bekostning av blant annet miljøinnsigelser. Det er et eksempel på politikk som går i stikk motsatt retning av hva klimapanelet legger opp til.

Det siste året har vært preget av debatter der miljø- og klimatiltak utløser kraftige reaksjoner. I et polarisert samfunnsklima framstår disse som enten/eller-spørsmål. Det gjelder som regel ikke, og klimapanelet understreker det selv i denne rapporten. I motsetning til fossilindustrien kan jordbruket, med justeringer og tilpasninger, være en del av løsningen på problemene våre. Denne rapporten fra klimapanelet er en kraftig advarsel, men det er først og fremst en fantastisk og uvurderlig veileder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.