FN krever at vi tar rasehat på alvor

FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ har i en fersk avgjørelse fastslått at Høyesterett krenket konvensjonen da retten frifant nynazisten og Boot Boys-lederen Terje Sjølie for jødehets og andre rasistiske uttalelser. Komitéen krever at Norge setter i verk tiltak for å endre dette - norsk rett må ikke gi beskyttelse til slike uttalelser. Bakgrunnen for saken er den tale som Terje Sjølie holdt på Askim torg ved markeringen av Rudolf Hess\' dødsdag den 19. august 2000. Talen ble holdt for en gruppe tilhengere som hadde ankommet torget i følge. Gruppen opptrådte uniformert og mange var maskert. Bruk av rasistiske symboler som sørstatsflagg understreket at dette var en høyreekstrem og rasistisk demonstrasjon. I talen sa Sjølie bl.a.: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jøder som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» Videre ble Rudolf Hess hedret «for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen undrer andre verdenskrig». Det ble uttalt at Adolf Hitler var deres kjære fører og at «vi ikke skal vike fra deres [d.v.s. Hitlers og Hess\'] prinsipper og heltmodige innsats, tvert imot skal vi følge i deres fotspor og kjempe for det vi tror på, nemlig et Norge bygget på nasjonalsosialismen.» Talen ble etterfulgt av flere «sieg heil»-rop.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HØYESTERETTS FLERTALL mente at Sjølies tale ikke var krenkende nok til å være straffbar etter rasismeparagrafen (strl. § 135a). Dels var det utsagn som fremsto som absurde og unndro seg fornuftig tolking, og dels kunne ikke talen oppfattes som noen oppfordring eller tilslutning til tiltak mot innvandrere og jøder som kunne karakteriseres som grove integritetskrenkelser. Uttalelsene var vernet av ytringsfriheten og ikke staffbare etter rasismeparagrafen (strl. § 135a). Mindretallet i Høyesterett mente på sin side at tilhørere med elementære kunnskaper om Hitlers og nazistenes syn på jødene og om den forfølgelsen og senere utryddelse som fant sted før og under andre verdenskrig, måtte oppfatte talen som en godkjennelse av og tilslutning til de massive overgrep som jødene ble utsatt for i vår nære historiske fortid. Mindretallet mente at uttalelsene om jødene var straffbare. Høyesteretts frifinnelse ble klaget inn for FNs rasediskrimineringskomité av en gruppe klagere som ble direkte berørt av den mangelfulle beskyttelsen som norsk rett etter dette ga mot jøde- og rasehets, nemlig De mosaiske trossamfund i Oslo og Trondheim og deres ledere, og Antirasistisk senter og dets leder. Klagerne hevdet at konvensjonen krever at alle utsagn som gir uttrykk for raseoverlegenhet eller rasehat skal straffes - ikke bare slike som oppfordrer til grove integritetskrenkelser. Konvensjonen er nettopp bygget på det grunnsynet at rasisme og antisemittisme må tas ved røttene - det er en generell erfaring at hatefulle utfall mot jøder og innvandrere kan bli fulgt opp med vold. Man mente da også å kunne registrere en økt aktivitet og selvtillit i de nynazistiske miljøene ut over høsten 2000. Videre er det en realitet at Benjamin Hermansens drapsmann deltok i markeringen på Askim torg. FNs rasediskrimineringskomité har nå gitt klagerne medhold. Komitéen uttaler at Sjølies uttalelser er basert på en oppfatning om raseoverlegenhet og rasehat. Tilslutingen til Hitlers prinsipper og erklæringen om at man vil følge i hans fotspor, måtte forstås som en oppfordring til rasediskriminering, om ikke vold. Konvensjonen krever at slike uttalelser straffes og de er ikke beskyttet av ytringsfriheten. I internasjonal rett er det fast praksis for at rasistiske og antisemittiske uttalelser nyter et meget svakt vern. Dette har også komitéen sagt klart i sine generelle kommentarer: Forbud mot klart støtende ytringer som gir uttrykk for raseoverlegenhet og rasehat kommer ikke i noen konflikt med ytringsfriheten. Synspunktet er nå altså gjentatt i en individuell klagesak mot Norge.

PROBLEMET HAR har hittil vært at man i Norge ikke har tatt komitéens uttalelser på alvor når det gjelder omfanget av den beskyttelse som skal gis. Her til lands er lista lagt for høyt, og man er blitt frifunnet for rasistiske uttalelser selv om de har vært sterkt nedsettende og krenkende. Høyesteretts dom i Sjølie-saken er et godt eksempel på dette. Etter mitt syn har heller ikke Ytringsfrihetskommisjonen, og senere regjeringen, tatt komitéens uttalelser tilstrekkelig alvorlig. De forslag til endringer som er foreslått i forbindelse med vedtakelse av ny § 100 i Grunnloven går ikke langt nok. Det er fortsatt tvil om hvorvidt norsk rett er ment å gi full beskyttelse mot alle de typer av rasediskriminerende ytringer som konvensjonen krever - også de som «kun» på en klart støtende måte gir uttrykk for raseoverlegenhet. Konvensjonen krever at også disse skal bekjempes med straff. Komitéens avgjørelse i Sjølie-saken krever handling fra norsk side for å klargjøre dette.

EN FØLGE AV DETTE er at domstolene, med Høyesterett i spissen, må endre kurs. Rasediskrimineringskomitéens avgjørelse i Sjølie-saken vil måtte få betydning i norske rettssaker. Vi vet at Høyesterett bruker dommer fra domstolen i Strasbourg på en aktiv måte, og at disse har hatt avgjørende innflytelse på rettsutviklingen i Norge. Dette gjelder jo særlig dommer i saker mot Norge og dommer som gir klare anvisninger på hvilken løsning konvensjonen krever. Det samme bør gjelde avgjørelser fra de klageorganer innen FN som Norge har godtatt at kan behandle individklager vedrørende Norge. Dette var da også lovgivers utgangspunkt da menneskerettsloven ble gitt.

ETTER MITT SKJØNN er det nå igjen grunnlag for påtalemyndigheten til å reise tiltale i saker om rasediskriminerende ytringer av den type Terje Sjølie fremsatte på Askim torg, selv om de «kun» tolkes som klart krenkende ytringer om raseoverlegenhet. For å oppfylle våre internasjonale forpliktelser er det nødvendig at domstolene reagerer med straff også mot slike ytringer. FNs rasediskrimineringskomités avgjørelse i Sjølie-saken gir domstolene det rettslige grunnlaget som skal til for å endre tolkingen av Grunnloven § 100 slik at strl. § 135a gir et tilstrekkelig vern mot rasediskriminerende ytringer.