FN-rapport maner til kvinneopprør

Rapporten fra FNs utviklingsprogram er et forsøk på å forstå hva som hindrer utviklingen i den arabiske verden.

Her er ukas bokanmeldelser

RAPPORT: I de siste 10-15 åra har det vært økonomisk vekst og det er blitt innført demokratiske institusjoner der stagnasjon, nedgang og despoti tidligere rådde grunnen. Det er dette som kalles globalisering. Den har mange baksider, en av dem er at noen områder høster alle de negative og ingen av de positive sidene ved globaliseringen. Det fins to slike områder, regionene sør for Sahara og de arabiske landene.

Utarbeidelsen av en utviklingsrapport, årets utgave er den fjerde, for de arabiske landene med 310 millioner innbyggere, er et forsøk på å forstå hva som hindrer utviklingen i denne regionen, og å fjerne disse hindringene.

Demokrati

Årets rapport argumenterer for at den manglende likestillingen mellom kjønnene hindrer økonomisk vekst, kvinnene må få mer makt, det vil føre til en demokratisering og til økonomisk vekst. Mangelen på utvikling knyttes til at kvinnene ikke har samme rettigheter og muligheter som menn, i mange av landene må de be ektemannen om lov til å ta arbeid, til å låne penger og til å foreta reiser. De er stengt inne i familien. Det er en besnærende tanke at to store problemer, mangel på demokrati og økonomisk utvikling, kan løses samtidig. Demokratisering frigjør kvinnenes ressurser.

Arabiske kvinners yrkesdeltakelse er den laveste i hele verden - 33,3 prosent. Kvinnene arbeider stort sett i jordbruk og i tjenesteytende sektorer som i den arabiske regionen har lav status, produktivitet og lønn. Dårligere helseforhold, utdannelse og lavere økonomisk aktivitet fører til en feminisering av fattigdommen.

Forfatterne, et redaksjonsråd på 25 personer, et kjerneteam på sju pluss 55 personer som har levert bakgrunnsdokumenter, er akademikere ved universiteter i de arabiske landene, drøfter problematiske spørsmål i forbindelse med parolen om kvinnefrigjøring. Er ikke likestilling og kvinnefrigjøring vestlige ideer som ødelegger arabisk kultur? Skyldes ikke den manglende utviklingen imperialisme og plyndring av de fattige landene?

Skillet mellom hva som tilhører lokal og utenlandsk kultur, er ikke lenger mulig å opprettholde, hevder forfatterne. Det som kalles utenlands kultur, trives og det skyldes den økende globaliseringen av arabiske samfunn. Et slikt skille er heller ikke konstruktivt; ønsket om framskritt på dette området er autentisk og det er positivt influert av de beste humanistiske ideer fra vesten.

 UNDERTRYKT:  Kvinner i den arabiske regionen nektes fortsatt grunnleggende rettigheter. Kvinnefrigjøring er en forutsetning for utvikling og velstand, fastslår De forente nasjoner. Foto: SCANPIX
UNDERTRYKT: Kvinner i den arabiske regionen nektes fortsatt grunnleggende rettigheter. Kvinnefrigjøring er en forutsetning for utvikling og velstand, fastslår De forente nasjoner. Foto: SCANPIX Vis mer

Mange av de autoritære arabiske regimer så en forbundsfelle i de islamistiske gruppene som kunne brukes til å svekke venstresida og arbeiderbevegelsen.

Dette styrket de islamistiske vekkelsesbevegelsene og førte til at de spredte seg til alle sfærer av samfunnet, de appellerte til ungdommen og spesielt til unge kvinner.

Krig og frigjøring

Kvinnenes stilling er verst i Irak og i okkupert Palestina. Krig og okkupasjon rammer kvinner hardt, men de rammes også, påpeker forfatterne, av en nærmest massepsykologisk mekanisme. Den manglende evnen til å stå opp mot sine fiender har vært svært ydmykende for mannen og har vekket sansen for foreldede ideer om ære og heltemot.

Det krenkende mannlige egoet kompenserer for sin manglende makt ved å undertrykke barn og kvinner, grupper de antar er svake.

Rapporten er svært kritisk til den amerikanske administrasjonen i Irak som også har forsøkt å ta opp kvinnefrigjøring som en del av «krigen mot terror». Begreper som nasjonal selvstendighet og uavhengighet mangler i programmene, og det virker også, ifølge forfatterne, som kvinnene i Irak først oppsto med invasjonen og okkupasjonen. Den irakiske kvinnes lange patriotiske kamp mot britisk okkupasjon og seinere mot despotiske regimer ignoreres, argumenterer forfatterne.

Krigen mot terror har ikke ført til mye godt i den arabiske verdenen. Den har på den ene siden ført til at terrorismen er satt lik islam, og på den andre siden at en rekke arabiske regjeringer har vedtatt unntakslover.

Tusenvis av borgere er arrestert, noen er torturert og mishandlet. De fleste arabiske land overlater slike saker til militære domstoler eller nasjonale sikkerhetsråd som ikke holder internasjonal standard når det gjelder rettferdig rettergang. Autoritære regimer har brukt kampen mot terrorismen til å kvitte seg med opposisjon.

Vold mot kvinner

Autoritære regimer motarbeider innbyggernes frihet og rett til politisk deltakelse for å hindre at det skulle oppstå en opinion som kunne utfordre ikke-representative regjeringsformer. Det øves dessuten vold mot konstitusjonelle rettigheter ved at autoritære regimer tar kontroll over jussen og manipulerer retten så de kan beholde makten. Domstolene er konservative, mannsdominerte og stekt influert av klassisk islamsk juss.

Bare diskusjon av vold mot kvinner møter sterk motstand i flere arabiske land. Ikke desto mindre tar rapporten til orde for at det er viktig å bekjempe fortielsen rundt dette temaet både offentlig og privat.

Det er også nødvendig å fordømme vold som mange kvinner har akseptert og vise at den er uakseptabel. Det være seg æresdrap, vold i hjemmet og familien som forekommer mange steder og i noen arabiske land kvinnelig omskjæring (Djibouti (98), Somalia (98), Egypt (97), Sudan (89), Jemen (23)

Tallene i parentes er prosent) som fører til alvorlig helseproblemer. Lovverket i flere land beskytter ennå æresdrapsmenn.

Rapproten gir en rekke faktiske opplysninger. For eksempel fikk kvinner i Egypt i 2000 anledning til å starte skilsmisseforhandlinger. Kvinner i Egypt har også fått lov til å foreta reiser uten at det foreligger tillatelse fra mannen. I noen arabisk land er mennene skyldige i ekteskapsbrudd bare hvis det skjer i hjemmet, mens kvinner er skyldige uansett hvor det skjer.

Gjennom spørreundersøkelser viser rapporten at på disse og en rekke andre områder er opinionen langt mer progressiv enn lovgivningen. Det er ett av publikasjonens store fortrinn. Den vil fungere siviliserende og opplysende også i forhold til mange forestillinger om muslimer i Norge og folkene i den arabiske verden. Publikasjonen representerer et viktig opplysningsarbeid. LES OGSÅ: