Fnisefine jenter

Fire voksne kvinner sitter backstage og fniser som fjortiser. De er pene i tøyet og vifter med håndvesker, leppestift og sigaretter. - Har du hørt storyen om Silje som kom på jobb med to høyresko? kakler de i kor.

Du synes å dra kjensel på dem? Jo da, de er Anita Skorgan, Silje Nergaard, Rita Eriksen og Marianne Antonsen - fire av landets flotteste stemmer samlet på ett brett. For anledningen på SAS Radisson Plaza i pause mellom to sangøkter på hver ti minutter.

- Like før vi skulle på scenen, oppdager Silje at hun har to høyresko.

- Gubben hennes blir informert og en taxi rekvirert for å hente den venstre. I samme øyeblikk som konferansieren innannonserer oss, hiver Silje på seg den savnede skoen og stylter inn på scenen.

Har bjeller

De fire kvinnene feirer ettårsjubileum som band, eller rettere sagt acappellagruppe. Et feminint Bjelleklang, eller Bjellene som deres mannlige motstykke kaller seg. Hva heter så dere?

- Vi har ikke noe navn. Eller, vi tør ikke si hva vi heter. Når Bjelleklang kaller seg Bjellene, så spøker vi litt i samme retning, sier Marianne.

- Dessuten, Marianne har bjeller, skyter Silje inn. - Du har vel hørt sopranen hennes?

Kafédrøm

For ett år siden satt Anita og drømte seg bort på kafé sammen med Silje:

- Jeg ville starte et jenteband med stemmene våre som eneste instrument. Silje tente, og de to vi ønsket oss aller mest, var Rita og Marianne, sier Anita.

Marianne tar ordet:

- Telefonen ringte og Anita presenterte seg. Jeg hadde aldri tidligere møtt henne. «Har du lyst til å være med i en jentegruppe, komme med kjolen under armen ti minutter før showstart og tjene masse penger?» Ja, sa jeg.

Sceneflørting

Jentene elsker pustehullet Kvinneklang (vi kaller dem det) gir dem. De lever ellers i en mannsdominert bandverden.

- Her er vi fire likeverdige vokalister, fire egoer, men har funnet vår plass, og forholder oss til hverandre som solister.

- Hvem av dere er superbitch?

- Nei, det svarer vi ikke på. Vi kan vel alle være bitchy, ler jentene.

Da jeg fortalte familien at jeg skulle begynne i jenteband, ga de meg to uker. Jeg trodde ikke på det selv heller, sier Marianne.

Silje framhever fordelene med å synge i jentgruppa:

- Glemmer vi leppestift og sminke, er det ikke noe problem. Om vi ikke er like gode til å griseprate backstage som våre mannlige kolleger, så er vi bedre til å flørte med gutta i salen.