KRITISTERES AV FN: Norge har fått gjentatt kritikk av FN for måten vi behandler enslige flyktningbarn på. Torshov transittmottak huset tidligere enslig mindreårige asylsøkere, men ble lagt ned i fjor, i etterkant av at asyltilstrømningen til Norge har stoppet opp.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KRITISTERES AV FN: Norge har fått gjentatt kritikk av FN for måten vi behandler enslige flyktningbarn på. Torshov transittmottak huset tidligere enslig mindreårige asylsøkere, men ble lagt ned i fjor, i etterkant av at asyltilstrømningen til Norge har stoppet opp. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Enslige mindreårige asylsøkere:

FNs kritikk av Norge handler om barns menneske­rettigheter, ikke politikk

Kritikken mot Norges behandling av enslige mindreårige asylsøkere er ikke bare berettiget, men også godt forskningsmessig underbygget. Nå må vi snart ta den inn over oss, og endre praksis.

Meninger

Norge var i mars i år oppe til eksamen i menneskerettigheter i FNs menneskerettskomité. Komiteen er en av de eldste og mest anerkjente FN-komiteene, og består av uavhengige eksperter som overvåker gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Komiteen har anbefalt at norske myndigheter bør stanse forskjellsbehandlingen av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år, og at de må få den samme omsorgen som andre barn som er under barnevernets omsorg. Det samme har FNs barnekomité, som overvåker statenes gjennomføring av barnekonvensjonen, anbefalt i 2005 og 2010 – noe som bare delvis er fulgt opp.

Hvorfor får Norge gjentatt kritikk av FN for måten vi behandler enslige flyktningbarn? I 2008 ble omsorgsansvaret for enslige flyktningbarn under 15 år overført fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Formålet var at de skulle få et bo- og omsorgstilbud som ivaretok deres spesielle behov, og som var kvalitetsmessig like godt som det tilbudet som gis til andre barn barnevernet har omsorgsansvar for – i samsvar med anbefalingene fra FNs barnekomité.

Etter dette har enslige flyktningbarn under 15 år hatt et tilnærmet likt omsorgstilbud som andre barn barnevernet har omsorg for. Daværende regjering sa at den tok sikte på å utvide ordningen til også å omfatte enslige flyktningbarn over 15 år i 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik ble det ikke. Det koster nemlig for mye penger å overføre den daglige omsorgen for de enslige flyktningbarna over 15 år. Det er altså ingen barnefaglig begrunnelse som ligger til grunn for dette skillet mellom enslige flyktningbarn over og under 15 år. Forskning viser at enslige flyktningbarn over 15 år også har store omsorgs- og oppfølgingsbehov i asylsøkerfasen, og at det ikke er noen grunner til at enslige flyktningbarn over 15 år skal behandles annerledes eller få et mindre tilpasset tilbud enn det de under 15 år får.

Aldersskillet har stor betydning for både hvilke rettigheter barna har og kvaliteten på omsorgen de får. Det er dette FN, en rekke forskere, organisasjoner, Barneombudet og vi i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, er sterkt kritiske til.

Menneskerettighetene tillater ikke at vi forskjellsbehandler en gruppe barn uten å ha en tilstrekkelig god begrunnelse for dette. Og når det gjelder noe så grunnleggende for barn og ungdom som omsorg, er ikke rene økonomiske hensyn alene en god nok begrunnelse. Dette innebærer at når en har valgt å legge lista for omsorgen staten yter til barnevernsbarn og enslige flyktningbarn under 15 år på ett nivå, kan en ikke legge lista lavere for de enslige flyktningbarna over 15 år av rene økonomiske hensyn.

Retten til omsorg er en grunnleggende menneskerettighet for barn, og er avgjørende for deres helse og utvikling. På grunn av lang saksbehandlingstid og en sterk økning i bruken av midlertidige tillatelser bodde enslige flyktningbarn i 2017 i snitt over ett år på mottak, og noen bodde der helt opp mot to år. Oppholdet på mottak er med andre ord ikke helt kortvarig, slik mottakene egentlig var ment for.

Når man som stat setter seg – og barn – i en slik posisjon, stiller dette helt andre krav til den omsorgen som ytes til barna enn dersom oppholdstiden var kort. Dette fremhever også FAFO i den nylig publiserte forskningsrapporten «Et trygt sted å vente – Omsorgspraksiser på asylmottak for enslige mindreårige».

I 2017 har Barneombudet, organisasjoner, forskere og Utlendingsdirektoratet slått alarm om alvorlige forhold ved mottakene. Svært mange enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak, og det er også rapportert om dårlig psykisk helse blant de unge, og hendelser med selvskading og selvmordsforsøk.

Bekymringene understøttes av funnene i FAFO-rapporten. Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorg som ytes der. Funnene tyder også på at flyktningbarna på mottak ikke gis god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp fundamentale omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn. Dette er alvorlig.

Per oktober 2017 hadde 223 barn forsvunnet fra mottak bare det året. Tallene fra årene før er også høye. Forskningsrapporten Forebygging av oppfølgning av enslige mindreårige som forsvinner fra mottak og omsorgssentre viser at i over halvparten av sakene hvor enslige mindreårige asylsøkere forsvant fra mottak i perioden 2011-2015, vet ikke norske myndigheter hvor disse barna befinner seg og hva som har skjedd med dem.

Rapporten viser sammenhengen mellom kvaliteten på omsorgen disse barna får og det store antallet forsvinninger fra mottak. Forskerne anbefaler blant annet at omsorgstilbudet til enslige mindreårige styrkes for å forebygge forsvinninger. Også på dette punktet retter FNs menneskerettighetskomité kritikk mot norske myndigheter, og anbefaler at det settes inn forebyggende tiltak.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter mener derfor at den kritikken FN retter mot norske myndigheter på dette området er velbegrunnet og godt forskningsmessig fundert. Det er viktig at diskusjonen om denne gruppens situasjon ikke begrenses til det rent utlendingspolitiske: Det er legitimt å ha svært ulikt syn på utlending- og innvandringspolitikk.

Vi bør imidlertid ikke lenger la den politiske diskusjonen om mål og midler i denne politikken gå ut over disse barna. Den må ikke få overskygge de menneskerettslig forpliktelser Norge har til å sikre alle barn i Norge god og likeverdig omsorg. Det er det på tide å ta inn over seg!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook