«FØCK SKOL»: Det skriver en av desembers beste poeter i Skolekammeret. Bildet er fra en presselunsj med Høyre-leder Erna Solberg på Ila Skole i 2011, og er kun ment som illustrasjon. Foto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIX
«FØCK SKOL»: Det skriver en av desembers beste poeter i Skolekammeret. Bildet er fra en presselunsj med Høyre-leder Erna Solberg på Ila Skole i 2011, og er kun ment som illustrasjon. Foto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIXVis mer

«Føck skol» fikk poeten til finalen

Klar tale i Dagblad-poetenes beste desemberdikt.

(Dagbladet): Dagbladets diktjury har i dag lest desemberdiktene og kommet fram til ni favoritter — fire fra ungdomsforumet Skolekammeret, og fem fra Diktkammeret som er åpent for alle, uansett alder.

Vi kommer tilbake med intervju med de to som er blitt månedens poet, men her presenterer vi finalistene — i ovennevnte rekkefølge. Alle poeter bør også sørge for å få med seg Helge Torvunds ferske leksjon.

God lesning, og godt nytt skriveår!

Verden utenfra (red.)

Jeg kikker ned på jorden,
brede felt av lys;
fiskebåter, skogbranner 
og politiske grenser i Sør-Korea

Det vi ser er oss selv utenfra,
et tredje øye kikker ned
og undrer seg over hvordan vi lever,
jorden kommer til liv

og de elektriske lysene vi ser her ute,
er deres verden om natten

rullgardin


Vindstille

Eg sat der
Vindstille
Ho kom
Framleis vindstille

Snora
 

byttast

Ikkje åpne
vindauget
skal byttast

Martine Bruheim  

Føck skol

En dag skal jeg ikke

Lenger gå til skolen for

Jeg skal spise kritt.

(m-l)    


Fem fra Diktkammeret:

Luke 1

rotveltene ligger i skogen

novembervinden
i nakken

jeg er på sykehjemmet
inne ved kjernen av liv

nede ved subbingen
i de hvite flatene

her er jeg

der ansiktene er glemte
der gløden er et slør

Julenissens fetter  


Landbruksmelding

Bondens fire døtre
blir slått med ljå
to gonger i året

Feiarens fem søner
blir sleppte på beite
i mai

Landbrukspolitikken
er ikkje skapt
slik du trur

men Gud er bekymra
for biene

oddbjørn aardalen

Alt er ikke mulig å forklare en fjerde person

Du trodde jeg var feier, men det er tømmerhugger
jeg er, du trodde jeg likte zombier, men det er romfarere
jeg dyrker, du mistenkte meg for kanibalisme, men
jeg var bare en tyv, du snakket til meg som om jeg
var en millionær, men egentlig minnet jeg deg mer om
en pirat, og selv om jeg har sverget på at jeg drømmer
om å bli matros, hører du brannmann, snekker,

Men dette var før søvnen lurte vinden til å måle våre
lengsler, før mister bombastic dundret gjennom byen
og skremte hele familier vekk, mens kanalene byttet
frekvens, og glasskulenatten fikk deg til å oppdage mitt
egentlige jeg i noe som fløt forbi der jeg sto da strømmen
forsvant, og det var ikke bare det at jeg allerede rommet
deg, eller at du forlot drømmene dine for mine.

Alt er ikke mulig å forklare, og jeg er ikke han som tar
fraser ut av luften, eller ansiktet ditt som spør ut av
lyden av uvitenheten, og var vi der ikke begge to, du
som rettet på den ene skoen, jeg som prøvde å stemme
hjertet, og før vi visste, ja, ordet av det, tronet du i hvitt
foran han som inviterte deg inn i vinden, han som sa
navnet ditt når han mente alvor, natten når mørket.

Det var omtrent slik, utfra alt som i styrtregn, du og jeg
høyt oppe i svevestøvet, og i enkle dager her nede, og
ikke lærte vi hverandre å navigere, ikke engang lekte vi
små løver bak hekken, men det var her, hvor du ikke er
lenger, at vi var, her utover kveldene før, skitne og glade
gled vi gjennom hagen hvor trærne hvisker om en hun
som dro fra alt uten et ord,han som forsto hva hun sa.

Emilie Nissen  

u.t.

fugløyfjorden
fars grav
i morild

ei blå ripe

fingerspråk

noen ord tar
bedre tak
enn andre

smaker
krydder

akkurat på vei
mot

vippen

solverv     

Diktene vil trykkes i Dagbladet i løpet av de kommende ukene. Følg med!


Delta i Diktkammeret eller, om du er skoleelev, Skolekammeret.