Født sånn eller blitt sånn?

«HJERNEVASK:» Den tilsynelatende fornuftige mellomposisjonen i arv/miljø-debatten gjør oss intellektuelt dovne og fører galt av sted.

SLUTT: I dag vises siste episode i «Hjernevask»-serien. I denne kronikken oppsummerer Harald Eia og Ole-Martin Ihle
den heftige debatten programmet har utløst. Bildet er fra avdeling for medisinsk genetikk ved Ullevål universitetssykehus.
SLUTT: I dag vises siste episode i «Hjernevask»-serien. I denne kronikken oppsummerer Harald Eia og Ole-Martin Ihle den heftige debatten programmet har utløst. Bildet er fra avdeling for medisinsk genetikk ved Ullevål universitetssykehus. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| Allerede før Hjernevask startet ble det hevdet at seriens problemstilling var passé. Som ansvarlig redaktør for forskning.no, Nina Kristiansen, skrev i en kommentar: «Svaret ligger ikke enten i arv eller i miljøet, men et kjedelig sted midt inne i en komplisert menneskesaus.» Det er ikke enten eller, men «både og» slo Thomas Hylland Eriksen fast i Dagbladet 20.03.10.

I den tidvis tilspissede og polariserte debatten som har rast rundt Hjernevask har denne mellomposisjonen blitt stående som fornuftens stemme. For er ikke det klokeste å innse at alt er veldig komplisert, og at ingen av sidene i denne evige debatten har rett fordi sannheten ligger et sted midt imellom? Vi tror ikke det. Vi tror denne tilsynelatende fornuftige mellomposisjonen ikke bare gjør oss intellektuelt dovne, men også at den fører oss galt av sted. For sannheten ligger ikke alltid et eller annet sted midt imellom.

La oss ta to eksempler. Hvorfor snakker folk i Norge norsk og folk i Vietnam vietnamesisk? Her ville «den fornuftige mellomposisjonen» være at nordmenn har gener som gjør det lettere for dem å lære norsk, og vietnamesere har gener som gjør det lettere for dem å lære vietnamesisk. Samtidig som begge folkeslagene jo må vokse opp blant andre norsk- og vietnamesisktalende for å lære disse språkene overhodet. Denne fornuftige mellomposisjonen er selvfølgelig ikke fornuftig i det hele tatt. Den er fullstendig gal. Barn kan lære et hvilket som helst språk - uavhengig av deres genetiske bakgrunn. Forklaringen på at folk i ulike land snakker forskjellige språk ligger altså 100 prosent i miljøet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer