Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Født til blues

BERGEN (Dagbladet): Med ett album i ryggen er 20 år gamle Shemekia Copeland i ferd med å rykke opp i bluesens elitedivisjon. Etter å ha opplevd den arvelig belastede vokalisten live skjønner vi at hun omtales som bluesens framtid. Ole Blues-festivalen kan skryte av at de var først i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bergen Blues & Roots Festival ble avsluttet i går kveld, og skrytelista kan utvides med noen punkter til:

  • Det beste programmet i festivalens historie, med om lag 40 konserter.
  • 17000- 18000 solgte billetter.
  • Stor spennvidde i artistvalget, toppet med en Nick Cave til terningkast seks i Dagbladet og VG.
  • Kort avstand mellom klubbene.
  • Fire dager med låtskriverseminarer med verdensstjerner som lærere.
  • Oppholdsvær utover dagen og gløtt av sol.

Shemekia

Men en festival står og faller med programmet. Fredagen var svakest, men rundt midnatt eksploderte Den Stundesløse i pur bluesglede over en stjerne i kraftig blomstring.

Shemekia Copeland kom med funky blues, rhythm'n'blues og soul og et tett band, og endte opp med å synge en ultrafølsom ballade uten mikrofon foran et ekstatisk publikum. Med sin elektriske sceneutstråling og imponerende autoritet og dynamikk i stemmen, demonstrerte hun at hun er noe mer enn datteren til avdøde Johnny Copeland.

Gitarhelten plasserte henne på scenen på Cotton Club da hun var åtte, og seinere fikk hun varme opp for ham. I dag sammenliknes jenta fra Harlem med størrelser som Etta James og Aretha Franklin. 20-åringen er nominert til fire priser under årets prestisjetunge W.C. Handy Awards - deriblant for debutplata «Turn The Heat Up» og som beste tradisjonelle kvinnelige artist.

Stor spennvidde

Roots, i den grad det kan oversettes med tradisjonsmusikk, er fellesnevneren for andre høydepunkter som også illustrerer spennvidden.

Den kubanske gitarhelten Eliades Ochoa og rytmesterke Quarteto Patria spilte sammen med den amerikanske munnspilleren Charlie Musselwhite i Grieghallen fjor, og opptak av fire av låtene havnet på Musselwhites nye plate «Continental Drifter». Under Ole Blues gjentok de suksessen med strålende konserter ute og inne, tidlig og seint. Det var ikke mange som skjønte hva Ochoa sa eller sang, men formidlingsevnen og bevisstheten om en stolt musikktradisjon trenger ingen dictionary.

Britiske Asian Dub Foundation har sine røtter i indisk tradisjonsmusikk, som blandes med ræpp, brit-pop, punk, reggae og techno og krydres med politisk bevisste tekster. Dem var det ikke mulig å spotte i kaskaden av lyd, men det bekymret ikke det overveiende unge festivalpublikummet på Teatergarasjen natt til søndag.

Sært og sårt

Særingprisen går til Warren Ellis. Som en av The Dirty Three ravet han rundt, spilte med ryggen til publikum eller lå i stabilt sideleie og kjælte med fela i en times orgie av absurd felerock.

Få minutter seinere dukket han opp i lys dress og ble en ydmyk deltaker i Nick Caves minimalistiske og magiske musikalske verden. Den første seansen i Grieghallen ble sær og rar, den andre sår og storslagen - og festivalens absolutte høydepunkt.

Vel bluest, Bergen!

NY STJERNE: Det gnistret av unge Shamela Copeland under Ole Blues i Bergen.