Født til kritiker

Jeg ante det allerede i mors liv. Full visshet fikk jeg riktignok ikke før i toårsalderen, men mine nærmeste gjenkjente mitt særegne talent allerede fra jeg var ett. Alt på den tid sa jeg nemlig ofte «nei», var sur, tverr og generelt skeptisk. Og av og til kunne jeg i ren opphisselse rive i stykker bøker.

JEG SKULLE

altså bli kritiker. Jeg skulle vie mitt liv til å vurdere sakprosa.

Siden ble jeg drevet fram av en indre nødvendighet. Mangt som så ut som tilfeldigheter, var i virkeligheten skjebne.

Ny forskning kan nå demonstrere påfallende likheter mellom undertegnedes biografi og norske kunststudenters selvforståelse. I «Mange er kallet, men få er utvalgt» viser kultursosiolog Per Mangset at foreløpig kan verken en postmoderne kunstnerrolle (befridd fra kunstinstitusjonens hierarkier og grenser), eller en mer markedsrettet entertainerrolle, hevde seg mot den karismatisk-romantiske kunstnermyten.

Kunststudentene Mangset intervjuet, beskrev gjerne sitt yrkesvalg som resultat av kall og nødvendighet. Dessuten påsto 41 prosent av første års scenekunststudenter, at de helt fra barndommen av visste at det var dette de skulle bli; mot tilsvarende tall på én prosent for økonomer og kommunalt ansatte (prosentsatsen for kritikere er ikke kjent). Dagens kunststudenter er fremdeles født til kunstnere -   inntil videre.

MAN KAN SELVSAGT

lure på om kunstnermyten er spesielt nyttig i én livsfase, og om den blir erstattet av en annen selvforståelse seinere. Og man kan mene at kjendiseriets tidsalder har tryllet fram en ny type genidyrkelse, som gjør det vanskelig å skille den nye kunstner-entertaineren fra fortidas beåndede unntaksmennesker.

UANSETT

forteller Mangsets arbeid oss at den romantiske kunstnermyten for lengst er avskaffet -   i teorien; i praksis kan all verdens avmystifisering av kunstens sjamaner foreløpig ha vist seg nytteløs. Den nye vin blir tappet på gamle flasker. Som for å bekrefte Mangsets funn, har prinsessegemalen uttalt at «allerede som treåring hadde jeg en følelse av at jeg skulle bli forfatter».

Litt etter meg, med andre ord.