Født til poker

Sliter du med en lei last, kan det hende den er skjebnebestemt. Slik er det dypsindige budskap i «Siste spill», en film om poker, framført av Matt Damon. Dette var da bortkastet, Matt.

Damon er en god skuespiller; uanstrengt, naturlig og umiddelbart troverdig. Edward Norton, hans makker i «Siste spill», er enda bedre - blant USAs aller beste unge aktører. Ingen av dem har fortjent dette manuset, men det går verst ut over Norton.

I det som kunne vært en helt akseptabel underholdningsfilm, er han en vandrende banalitet i rollen som Worm - den eplekjekke, litt sjarmerende småkjeltringen og bestevennen uten ryggrad som vår stakkars helt tappert ordner opp for. Damons figur, Mike McDermott, har i motsetning til kompisen en slags substans og er så lynende intelligent og grei, så. Jusstudent, til og med. Derfor er det høyst forbausende å høre at han liksom skulle være født med et pokergen, som tvinger ham til å samle spar ess til evig tid.

Den som vil lære om spillets finesser, har her mye å hente. Pokerkunnskapen er upåklagelig, miljøskildringene fra New Yorks hel- og halvsnuskete pokerklubber virker troverdige. Men «Siste spill» er som en cowboyfilm, hvor helten som regel... Ja, vi vet jo hva helten gjør. Eller den kunne handlet om en nikotin- slave, glamorøst besatt av sneiper. A man\'s gotta do what a man\'s gotta do.