Fokus på Prøysen

ALF PRØYSEN: For to år siden sprang bomben: Ove Røsbak skrev en kronikk i Dagbladet om Alf Prøysens seksuelle legning som rystet Kultur-Norge. Debatten som fulgte gikk på to nivåer. For det første stilte mange spørsmålstegn ved sannhetsgehalten i påstanden om at Alf Prøysen var bifil. For det andre mente mange at dette var en privatsak som ikke angikk offentligheten. I de to åra som har gått, har det vel vist seg at Røsbaks opplysninger gir et nytt sidelys til deler av Prøysens diktning - og til hans biografi. Den er ennå ikke blitt nyskrevet, men det er vel bare et tidsspørsmål.

I MELLOMTIDA bør Prøysen-interesserte skaffe seg den vesle boka «Jeg fant! Jeg fant! - Prøysenårbok 2006» (Oplandske Bokforlag), redigert av ildsjelene Knut Imerslund og Per Kristian Guntvedt. Denne tredje boka i rekka inneholder mye både nytt og klokt om Prøysen og hans diktning, dessuten et rikt og flott galleri av Prøysen-portretter av kjente kunstnere som Gösta Hammarlund, Hans Normann Dahl og Nils Aas. Boka er et av mange slike skrifter som kommer ut omkring i distrikts-Norge, utgitt av litterære selskaper, historielag og bygdeforeninger. Mye dugnadsstrev og frivillig arbeid ligger bak disse antologiene; en skjult litterær skattkiste som iblant rommer viktige, historiske opplysninger som ellers ville gått tapt.

PRØYSEN-ÅRBOKA henviser bare i begrenset grad til Røsbak-debatten. I et langt intervju Knut Imerslund gjør med Prøysens nære venn Finn Richard Jørstad aksepteres det at bifili-teorien «ikke er uinteressant hvis man ønsker å skaffe seg et helhetsbilde av personen Prøysen, og hvis man vil forstå hvordan det er å leve med en annen seksuell legning enn den gjengse». Samtidig er både intervjueren og hans samtalepartner enige om at «debatten etterpå kom uheldig ut fordi dette ble agurknyheter i en sensasjonsavis».

EN MERKELIG INNVENDING. Debatten i 2004 ble sobert presentert på Dagbladets kultursider og lot alle synspunkter komme til uttrykk. Hvis den blir betraktet som «ikke uinteressant» kan det da umulig være viktig når på året disse opplysningene kom til uttrykk. Det faktiske innholdet ville neppe vært mindre oppsiktsvekkende om det hadde kommet til uttrykk f.eks. i Prøysenårboka.