Følelsenes tyranni

Krenkelser av sakrale og verdslige verdier skaper sterke følelser - som i sin tur skaper beslutninger. Ledere som ikke lærer å regulere sine ansattes følelser, risikerer både å lide under dem og bli slaver av dem. Her legger psykolog Paul Moxnes fram forskningsbaserte teorier om følelser som har betydning for moderne arbeidsliv.

HVIS DU IKKE STYRER følelsene dine, vil følelsene dine styre deg», sa den tidligere slaven og ordspråkskunstneren Publilius Syrus et hundre år før Kristus. I de siste årene har følelser vært «inn» i arbeidslivsforskningen, managementforskningen så vel som i den generelle psykologien. Det er bare tre hundre år siden ordet «emosjon» ble brukt i vår moderne betydning av ordet. Før den tid og helt tilbake til den greske antikken snakket man om sinnsbevegelse - pasjon. Det ble hevdet at det fantes to hovedtyper sinnsbevegelser - begjær og vrede. Begjær hadde med tiltrekning å gjøre, lysten til å ha og besitte - som berømmelse, grådighet, seksualitet. Vrede hadde med frastøting å gjøre - som hat og frykt. En slik inndeling av følelser i enkle motsetninger er med oss den dag i dag som forklaringer på hvorfor vi handler slik vi gjør.

TRADISJONELT er det familien som har vært følelsenes arena. Forskningen gir mange eksempler på at stadige ørefiker og brist på kjærlighet under oppveksten kan forklare mange menneskers enorme trang til suksess, berømmelse, makt - og noen ganger en tilsvarende sterk trang til å oppnå herostratisk berømmelse ved hjelp av juks, løgn, svik, endog ufattelig terror. I arbeidslivet har man vært lite opptatt av å forske på følelser, med unntak av generell jobbtrivsel. Men så, fra midten av 1990-tallet, fikk vi en eksplosiv økning i interessen for følelsers innvirkning på menneskelig samspill, produktivitet, etikk og - ikke minst - driftsresultat. Populariteten til begrepet emosjonell intelligens og følelsesteoriene til nevrologen Antonio Damasio - en forsker som i flere bestsellere hevdet at alle beslutninger, sunne eller usunne, har en følelseskomponent - gjorde sitt til at emosjonsforskningen innen organisasjon og ledelse tok av.

AT «HJERTET» ER VIKTIG for motivasjon og beslutninger, er imidlertid ikke noe nytt i psykologien. Lenge før Damasio foreslo psykoanalytikeren Otto Kernberg at følelser er det samme som det grunnleggende motivasjonssystemet. Og lenge før Kernberg igjen, konstaterte eksperimentalpsykologen Wilhelm Wundt, i en epokegjørende bok fra 1912, at følelser er den opprinnelige form for tenkning. Og går vi enda hundre år tilbake, slår den første matematiske psykolog, Johann Friedrich Herbart (1776-1841) fast at hjertets disposisjoner er knyttet til tanken. Hva som er universalt sant finner vi ofte igjen i de mest populære eventyrfortellingene. I det kjente eventyret «Den Lille Prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry blir vi fortalt at «Det er med hjertet man ser riktig; det viktige er usynlig for øyet.» Dette er et budskap i tråd med vår tids psykologi, en erkjennelse vår nylig avdøde poet og retorikkprofessor Georg Johannesen visste å sette ord på: «Innerst i hjertet mitt har jeg min forstand.»

PÅ 1960-TALLET KOM den såkalte Cognitive Labeling-teorien til psykologene Schachter og Singer. I en serie eksperimenter påviste de at følelser er avhengig av to faktorer - en kroppslig uro og en kognitiv fortolkning av denne uroen. Følelse blir det først når tanken har fortolket kroppssignalet. Det betyr at kroppen vår kan koke av opphisselse og uro, men dette blir det ingen følelse av før tanken er koblet inn og kan fortelle oss hva det er vi føler. En spennende implikasjon av Cognitive Labeling-teorien er at samme kroppslige reaksjon kan gi helt ulike følelser. Det betyr at dersom noen på en overbevisende måte forteller oss hva vi føler, er vi rede til å akseptere det! Dette psykologiske faktum har mange karismatiske ledere, biskoper, imamer og folkeforførere opp gjennom historien vist at de har vært flinke til å benytte seg av. Å fortolke andres følelser er, ofte sammen med dyktig bruk av generaliseringer og metaforer, en svært viktig lederegenskap. Når den kroppslige uroen knyttes til et mentalt bilde, skapes altså en følelse. Når minner, tidligere erfaringer eller fremtidsdrømmer kombineres med kroppslig opprømthet, da blir det samtidig lettere å ta beslutninger, forfekte meninger og velge standpunkt. Avgjørelser blir enkle å ta dersom det bare finnes noen få anskueliggjorte pasjoner. Følelser uten mentale bilder blir kaos. Mentale bilder uten følelser blir kald mekanikk. Bilder pluss følelser blir retningsgivende vilje og handling.

MANGE TROR at følelser er knyttet til person og personlighet, men de er mest knyttet til roller. F.eks. har den som føler seg som offer en nærmest naturgitt rett til å føle seg opprørt og sint. Biologisk sett er aggresjon offerets måte å komme seg ut av en undertrykkende situasjon. Barn som vokser opp i offerrollen, blir - bevisst eller ubevisst - permanent sinte. Minoritetsgrupper som stadig opplever overgrep og undertrykking, blir varig hatefulle. Vi sier at deres signaturfølelse blir sinne. Når hatet er intenst, bryr man seg ikke så mye om at også andre rammes av ens raseri. Erfaringer fra USA viser at rasende mennesker ikke bryr seg om at også andre blir drept når de retter sin maskingeværild mot hatobjektet. Parallellen kan dras til enhver hatkonflikt, også arbeidskonflikt. Det skal ikke mye til før vi føler oss i offerets rolle - en forsinket togavgang eller innstilt flyrute kan være nok. Mange føler da irritasjon, grensende til sinne. Hvis tog- eller flypersonalet i en slik situasjon ikke gir den informasjon, oppmerksomhet, forklaring, vennlighet, beklagelse og hjelp som vi føler vi har krav på, men i stedet møter den rammede tredjepart med bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse, likegyldighet, eller verre, taus arroganse - da kan selv den minste hverdagsirritasjon eskalere til full krig. Sinnet kommer som sagt når man føler seg utsatt for overgrep. Ingen i rollen som sjef bør være uten kunnskap om emosjonsledelse.

EN GOD ORGANISASJON er avhengig av gode følelser. Uten dette vil det være liten vilje til å gjøre en god jobb. Det ledere og medarbeidere ikke føler godt for kan intet belønningssystem, regelverk eller sikkerhetssystemi lengden redde. En form for kjærlighet ligger bak enhver god organisasjon og ethvert godt produkt. Uten en slik kjærlighet står organisasjonen alltid i fare for å gå i oppløsning eller å bli ødelagt - om det nå er en familie, en bedrift, en forskningsinstitusjon eller et samfunn. Beslutninger som hviler på følelser er sterkere enn de som hviler på fornuft. De lar seg vanskelig endre ved hjelp av logiske argumenter, formanende samtaler eller kloke ord - om de nå måtte komme fra foreldre, ledere, dommere eller statsråder. For mennesker som er opptatt av resultater, er det viktig å vite hvordan følelser skal uttrykkes, forstås og brukes på den mest hensiktsmessige måten. For å bli fri fra følelsenes tyranni må organisasjoner lære å identifisere følelser, forstå følelser og bruke følelser - både egne og andres. Foreldre, ektefeller, overordnede, politikere - alle er de følelsesledere, om de vil det eller ikke, om de kan det eller ikke.