Er det forskjell på å følge regler og å gjøre det rette?

Jeg er forvirret. Veldig forvirret. Og nesten alle jeg snakker med går også med en guffen følelse av forvirring. På dagtid føles det som Norge er i en krigssone der ALT er forandret.

Barna mine tar fram skole-Ipaden, ledet av en hjemmelærer som trolig aldri ville fått fullføre lærerutdannelsen, en lettantennelig hissigpropp av en mamma. Vi ler og vi krangler så busta fyker og vi kjemper og fighter for å levere det vi skal. Koser oss også. Masse. Med bakverk som triller ut av stekeovnen. Mens gutta lengselsfullt kikker ut av vinduet og drømmer om venner og five-a-side og håndball, og mannen jobber på spreng på hjemmekontoret for å sørge for at arbeidsplassen er levedyktig også når dette er over.

Jeg kikker også ut, bekymret, men også stolt fordi vi klarer å holde oss isolert, klarer å holde oss borte fra andre mennesker. Det eneste effektive våpenet i denne krigen. Og at vi deler en felles skjebne, en felles trøst for oss alle.

Men etter skoletid skjer det noe. Etter klokka 16 får jeg ikke dugnadsregnestykket til å gå opp lenger. Etter en tøff dag på hjemmekontor og i hjemmeskole virker det som at mange både barn og voksne gir seg selv en premie. Og det er da jeg blir forvirret.