Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Føler seg ikke truffet av anmelderkritikk

Grethe Nestor mener å se en generasjonskløft og konflikt i litteraturkritikken. Den går mellom voksne, etablerte kritikere og unge debutanter. I en kronikk i Dagbladet stilte forfatterdebutanten spørsmålet: «Hva er galt med femtiåringene?»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grethe Nestor hevdet i sin kronikk i Dagbladet før jul at godt voksne og etablerte anmeldere som Terje Stemland, Halfdan Freihow (begge Aftenposten) og Øystein Rottem (Dagbladet) skriver fordomsfulle anmeldelser og at de mangler vilje til å prøve å lese bøker på bøkenes egne premisser. Anmelderne på sin side føler seg ikke truffet av karakteristikken.

Litt flåsete

Nestor skriver blant annet at Øystein Rottems anmeldelse av Ingvild Waalen Borchs «Til frokost spiser Vilde negler», viser en «manglende vilje til å prøve å lese boka.»

- Anmeldelsen Nestor siterer fra, er om ei bok jeg synes er språklig dårlig og umoden. Den måten jeg sa fra om det på var muligens litt flåsete. Det viktige poenget å få fram var at boka er svak. Når jeg skrev om såpevann i munnen, var det et forsøk på å være morsom, en spøk. Det var en litt flørtende måte å si noe om hvor store forandringer som har skjedd, hva som kan stå på trykk i dag i forhold til for 30 år siden. Jeg blir ikke moralsk forarget over grisete språk. Jeg blir bare trøtt av det, sier Rottem.

Bedrevitende

Rottem synes det er et sunnhetstegn at unge forfattere reagerer på noe de oppfatter som surmaget kritikk og en mangel på å prøve å lese på deres premisser.

- Slike reaksjoner får verden til å gå videre. Men mange ganger blir reaksjonene konstruert på spinkelt grunnlag. Som i dette tilfellet. Det er lett for en anmelder som har holdt på i mange år å havne i et bedreviteri og sammenlikne nye verk med det man har sett før. Det er ikke så lett å bli overbegeistret og synes at noe er så vanvittig bra. Men det er viktig å prøve å unnlate å bli bedrevitende.

Rottem påpeker at det at noe er ungt, ikke er et kvalitetskriterium i seg selv.

- Hvis vi lukker oss ut fra de unge, hvis vi føler oss fremmed for det universet de beskriver, er det på tide å pensjonere seg.

Rottem mener anmeldere hele tida må være våkne for at man kan komme til å vurdere unge forfattere feil. Det ligger i en god kritikers bagasje at man kan se positive trekk i enhver type roman, og at man klarer å lese det gode verket på dets egne premisser.

For mange

- Denne debatten har med Erlend Loe-syndromet å gjøre. Gyldendals refusjon av Loe, som seinere ble en suksess på Cappelen, har resultert i at forlagene gir ut for mange debutanter. De er livredde for å miste et talent, sier litteraturkritiker Terje Stemland i Aftenposten.

Stemland får kritikk av Nestor for måten han anmeldte Morten Abrahamsens debutroman «Ute» på. Han har bare anmeldt denne ene debuten i år, men har lest de andre debutantene også.

- Carl Frode Tillers debut «Skråninga», som kom sist vår, synes jeg var annerledes og bra. Grethe Nestors «Kryp» er også ei god bok. Abrahamsen var en av årets svakeste debutanter. Hadde jeg anmeldt noen av de andre debutantene, ville anmeldelsen selvsagt blitt helt annerledes.

Stemland kjenner seg ikke igjen i en slik generasjonskonflikt som Nestor antyder i sin kronikk.

Ingen alderskonflikt

Halfdan W. Freihow, litteraturkritiker i Aftenposten, synes det er merkelig at Nestor påstår at han i sin anmeldelse av Matias Faldbakkens «The Cocka Hola Company» forfekter et syn om at unge debutanter ikke bør prøve å skildre den virkeligheten de lever i, men heller bør bruke tida på å skape stor kunst.

- Jeg har i lang tid nettopp forsøkt å etterlyse at litteraturen skal vise den tida vi lever i. Og jeg ser ingen motsetning i å gjøre det og å lage stor kunst.

Freihow synes det er uproblematisk at Nestor kritiserer en av hans anmeldelser. Han synes alle slike diskusjoner er av det gode, men han reagerer på at det skapes en unaturlig alderskonflikt.

- Jeg er uinteressert i hvilken alder forfatterne har. At jeg blir sett på som gammel, må jeg jo bare ta til etterretning, men jeg tror ikke det er riktig å se på Stemland, Rottem og meg som en felles generasjon det er viktig å ta et oppgjør med. Alder blir vektlagt for mye her. Vi skriver ut fra tre ganske forskjellige holdninger til litteratur. Jeg har blant annet lagt merke til at Rottem og jeg har anmeldt samme romaner helt ulikt.

Likegyldig

- Hva synes du om litteraturkritikk generelt?

- Anmeldelser i norske aviser har fått litt for stor slagside av å være varedeklarasjoner, bruksanvisninger. Jeg synes jeg leser for mye likegyldig litteraturkritikk. Dessverre leser jeg ikke mye litteraturkritikk med stor glede, sier Freihow. Han mener at også litteraturkritikk bør være leseverdig prosa.

- Det er en subjektiv sjanger, likevel bør det være mulig å opprette en dialog med en leser.

- Behandler du debutanter annerledes enn erfarne forfattere?

- Jeg leser debutantene ekstra nøye og kanskje med en større nysgjerrighet. Samtidig er det viktig å huske at når vi leser litteratur fra fremmede og ukjente kulturer med andre referanserammer, annen klangbunn, ligger nettopp det der som et ledd av forståelsen av boka. På samme måte ligger forståelsen av at det er en debutant der, men det kan ikke diktere en lesemåte, sier Freihow.

REAGERER PÅ SLAKT: Grethe Nestor mener flere av anmelderne i Akersgata skriver «fordomsfulle anmeldelser og at de mangler vilje til å prøve å lese bøker på bøkenes egne premisser». Reaksjonen kom etter at flere unge bokdebutanter ble slaktet i høst. Men de «godt voksne» anmelderne føler seg ikke truffet.
Hele Norges coronakart