Føleri i Bjørvika

BJØRVIKA: I Norge er trangen til utsikt sterkere enn kjønnsdriften.

UTBYGGINGEN av Bjørvika kan ikke ses isolert fra byens tilstand. Oslo er rett og slett full. Byen er en av de hurtigst voksende byene i Europa og i år er det ventet en befolkningsvekst på 10 000 innbyggere. Hvor skal Oslo ekspandere? Nærmere 20 år med kontinuerlig befolkningsvekst har gjort oslofolk egoistiske. Ingen skal røre markagrensa. De grønne lungene i byen er hellig. Ingen skal bygge høyere enn at alle skal se Ekebergåsen uansett hvor i byen de er. De som har flytta hit vil trekke stigen opp etter seg slik at de som kommer etter dem må bosette seg andre steder. Men hvem har egentlig rett til Oslo? Plikter ikke vi som bor her å ønske alle som vil hit velkommen?

FORELØPIG står det 1-0 mellom Folket og Høyrebyrådet. Synsere som vet mer om budsjettbalanse, funkisarkitektur, skiftenøkler og innbundet papir bruker media som mikrofonstativ for sine mølluktende visjoner om kniplingsgardiner og hvitmalt stakitt. Folket som 10 av 10 ganger svarer park hvis de får muligheten til å velge mellom bygninger og park aner ferten av Høyrebyrådets blod og svimer rundt i blodtåke. Defensive politikere svarer med å vise til inngåtte avtaler og går på tå hev for ikke å forstyrre statsministeren fra Nordberg som har begynt å brumme der oppe fra 17. etasje i den Picassodekorerte høyblokka ved Hammersborg. Debatten om Barcodeprosjektet er havnet i en bakevje mellom et gjerrig Rådhus som vil dytte så mye av utgiftene som mulig over på utbyggerne, og et egoistisk folk som vil stenge byen. Men la det ikke herske tvil: Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flerfunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes.

HVORFOR ER utbyggingen av Bjørvika så betent? Ingen journalister har klart å finne noen slemme kapitalister som sitter på bakrommet og lurer folket i Oslo. Derimot har journalistene vært flinke til å trykke illustrasjoner fra Barcodeprosjektets motstandere slik at de 30 000 som ikke vil ha mur har signert på noe de ikke vet hva er. Alle prosessene rundt utbyggingen har vært like åpne som låvedøra der heme uten at noen har brydd seg. Før nå. Tettheten i Bjørvika skiller seg heller ikke negativt ut. Den bygde murbyen på Majorstua og på Grünerløkka er like tett. Aker Brygge er dobbelt så høyt utbygget som Bjørvika vil bli. At vi skal få fire høyhus hvorav det ene er like høyt som SAS-hotellet og halvparten av Plaza som står et steinkast unna, kan heller ikke isolert ergre noen. Å bruke ord som mur om et prosjekt som nettopp har som premiss at det ikke skal bli det og derfor bryter opp den vante kvartalsstrukturen med tynne bygg i skiftende rytme, gir heller ikke mening. Svaret er som antydet: Oslo er full. Nå skal vi stenge byen vår.

STØRRELSEN på Bjørvikaprosjektet spiller muligens også inn. Et større prosjekt har ikke Oslo stått overfor siden Christian IV flytta byen herfra i 1624. Endring er farlig for innbyggerne i Europas kanskje rikeste by. At Barcodeprosjektet i tillegg bryter med vanlig byforming i Oslo har skapt fatal error hos landsens Oslofolk som ikke klarer å lese den nye bydelen. I sin redsel for det ukjente klamrer de seg fast til de redskapene de kjenner; kvartalsutforming og karrébebyggelse. For hvilke alternativer til Barcode er det folkets og dets haltende og enøyde synsere kommer opp med? Helt ordinær kvartals- og karrebebyggelse som i Tertitten borettslag. Audun Engh, Ulf Andenæs, Jan Carlsen, Niels Torp, Anders Heger, Kåre Willoch og Thorbjørn Berntsen støtter alternativer for Barcodetomten som alle stenger utsikten til fjorden like effektivt som Galleri Oslo har gjort det. Hvor skal gatelivet utfolde seg i disse gretne gubbenes semiprivatiserte drøm? Er det på gressplenen under vaktmester Narvestads årrvåkne blikk mellom husene som har privatisert det som skulle bli friarealer for hele Oslos befolkning? Arkitekt Niels Torp har tegnet Bjørvika Atrium som står til høyre for Hotell Opera. Er det mer av dette Oslo trenger? Det nietasjers EPA-bygget ligger med breisiden mot fjorden og med inngangsparti kun for de med adgangskort. Bygget tilbyr ingen gode publikumsvennlige byrom og stenger effektivt siktlinjen for alle som befinner seg bak.

SIKTLINJER skal man ikke kimse av i Norge der trangen til utsikt er sterkere enn kjønnsdriften. Riksantikvaren kan i edru tilstand si at Barcodeprosjektet bryter siktlinjen til Ekebergåsen fra Toftes gate uten at alle ler seg i hjel. Gleden ved å bo i Oslo er intimt sammenbundet med i hvilken grad du klarer å se ut av den. Men hvem er det egentlig som får utsikten ødelagt hvis Barcodeprosjektet blir realisert? Går du ned i kjelleren på en av høyblokkene på Enerhaugen mister du garantert utsikten. Står du på Jordal ser du ingenting uansett. På Ola Narr ser du antageligvis konturene av noe, hvis du da klarer å skille hva som er Nesoddlandet og hva som er høyhus. Vanlige folk som bor i første til fjerde etasje i en bygård på Grønland ser uansett bare naboen. Og de som er heldige å ha tilgang til en takterrase i Grønlandsleiret vil uansett sitte og se bort mot Plaza og for en stakket stund drømme at Oslo er en metropol der vi er stolt av det menneskeskapte.

BJØRVIKA er innfallsporten til både Oslo og Norge. Oslo konkurrerer med Stockholm og København når det gjelder å tiltrekke seg investeringer, bedrifter og kunnskapsarbeidere og enten vi liker det eller ikke er Bjørvika vår magnet; vårt Central Business District. Det kan virke som om folket heller vil ha en tilpasset variant av Københavns Nyhavn der lukten av tjæremalt tre og saltvannsmarinert tauverk slår mot folket som sitter der med trommeskinnsspente vommer og lærbrune ansikter og drikker bayer. Nyhavn er ypperlig å vakle seg gjennom hver gang danskebåten har lagt til havn. Men er det en kopi av en sliten bydel i Køben Oslo trenger?

Bjørvika er kanskje det området som er utsatt for mest tyngsel og smerte i Norge. Det har vært skipsbyggeri her og grunnen er blant Norges mest forurensende. Flere biler møtes her enn noe annet sted i Norge. De uendelige mange jernbanesporene skjærer som kniver i det garvede ansiktet uten at Bjørvika viser tegn til smerte. Området har vært utsatt for den verste tortur mennesker kan by på gjennom flere hundre år. Samtidig er Bjørvika Norges viktigste kollektivknutepunkt. Det er opplest og vedtatt av alle instanser som forholder seg til byutvikling i Oslo at fortetting rundt kollektivknutepunkter er tidens melodi. Hvorfor skal så ikke Bjørvika fortettes kraftig? Området tåler det og høyere utnyttelse gir lavere CO2-utslipp.

KJÆRE OSLOFOLK: Havutsikt fra boligen kan ikke være en folkerett for alle som vil bo i en storby. Hva er viktigst; at Oslo bidrar til reduserte klimautslipp og får renere luft og vann til glede for alle, eller at du skal se en liten stripe av forurenset vann rett før Nesoddlandet tar deg?