Følger sin egen lyst

Åsne Seierstad synes det er kjempemorsomt å være forbildet til unge jenter. Hun har et godt råd til dem: Følg lysten!

Det er det Åsne har gjort gjennom sine ti år som krigskorrespondent. Hun har stadig hoppet av faste jobber og avslått fete tilbud.

- Hver gang jeg har kommet til et veiskille i livet, har jeg tenkt på den gang Trygve Bull var hjemme hos oss. Jeg tror jeg bare var elleve år gammel. Han sa noe som har fulgt meg som et mantra gjennom livet, forteller Åsne og lener seg over bordet med pekefingeren:

- Følg lysten, følg lysten! Han var veldig insisterende. Det er sikkert derfor jeg husker det så godt.

Noen vil si hun har sære lyster, et farlig begjær etter land der døden aldri er langt unna. Allerede som 23-åring var hun korrespondent for Arbeiderbladet i Russland og var en av de første norske journalistene som reiste inn i Tsjetsjenia. Siden har det blant annet blitt Kina, Kosovo og nå sist Afghanistan.

Polsk forbilde

Men det er ikke bare siste nytt fra fronten som har gjort henne fortjent til priser og bøker. Over 100000 nordmenn har kjøpt «Bokhandleren i Kabul» fordi hun forteller nært om en far og hans to koner, sønner og døtre, fettere og kusiner. Et av svarene på hvorfor hun gjorde det heter Ryszard Kapuscinski.

- Han er mitt store forbilde. Hans prosjekt er også menneskene. Jeg leste boka «Imperiet» da jeg var i Russland, og tenkte: Går det an å skrive sånn?

- Og nå er du selv blitt et forbilde for ungdommer?

- Det er kjempemorsomt! Ofte kommer det unge jenter, og faktisk en del gutter, bort til meg og sier: Jeg vil bli akkurat som deg. Og jeg får masse brev og eposter. Noen skriver allerede særoppgave om mitt forfatterskap!

Fellestrekk

Året før debuterte hun som forfatter med boka «Med ryggen mot veggen. Portretter fra Serbia». Den har ikke solgt noe i nærheten av «Bokhandleren i Kabul» - på tross av at det er klare fellestrekk.

- Mitt prosjekt har vært å menneskeliggjøre fienden. Hva tenker de som blir bombet og fordømt av verdenssamfunnet? Etter at jeg hadde reist rundt i Afghanistan og møtt mange forskjellige mennesker, følte jeg at jeg ikke hadde blitt virkelig kjent med folk. Jeg ville bak nyhetsinnslagene. Det var da jeg fikk ideen om bokhandleren, forteller hun.

Åpen for kritikk

Kritikere av Åsne Seierstad mener hennes måte å skrive på er problematisk. I motsetning til Kapuscinski får ikke leserne vite hvor hun er i historien. Og hvordan kan hun egentlig vite hva familien tenkte og følte?

- Fordi de fortalte meg det! Alt i boka er basert på det de formidlet av tanker og følelser. Men det er sikkert mye mer jeg og boka kunne ha blitt kritisert for. Jeg synes jeg har vært heldig, sier Åsne. Hun synes i det hele tatt at hun ikke kan klage på noe - på tross av at hun ikke har hatt en eneste fridag siden i fjor sommer.

- Det har vært et fantastisk år. Jeg er så utrolig heldig som har fått lov til å formidle noe viktig til så mange mennesker. Det har gått i ett. Jeg har ikke hatt tid til å være meg i det hele tatt.

Ingen merkevare

Neste år er det tomt i avtaleboken. Men noe vet hun allerede. Hun skal kjøpe leilighet. Hun skal reise rundt og promotere boka i 13 land. Hun vil bare ikke kalle det salg. SV-dattera blir oppgitt når Unn Conradi Andersen i Dagbladet mener hun bygger en merkevare.

- Når jeg reiser rundt, til Horten bibliotek eller Tromsø Kvinneforening, er det alltid fullsatt. Damer på min mors alder er forresten min store fanskare. I en time prøver jeg å hensette dem til Afghanistan. På femtitallet het det folkeopplysning. Nå heter det merkevarebygging. Jeg nekter, for jeg er egentlig en veldig ukommersiell person. Jeg synes markedskreftene har altfor mye makt i verden. Da vil jeg ikke at andre bruker slike ord om meg.

- Men du har gjort mye riktig?

- Ja, men det viktige er ikke hvem som forteller, men hva man forteller.

I KRIGEN: Noen vil si Åsne Seierstad har sære lyster, et farlig begjær etter land der døden aldri er langt unna. Her er hun på hesteryggen for å nå Nordalliansen i Afghanistan i fjor høst.