Føling i Bagdad

Geir Angell Øygarden presser altfor mye inn i sin bok om levende skjold i krigen i Irak.

INVASJONEN: Amerikanske soldater ankommer Bagdad 9. april 2003. Forfatter og sosiolog Geir Angell Øygarden var i Bagdad som levende skjold mens bombene falt. Foto: Scanpix
INVASJONEN: Amerikanske soldater ankommer Bagdad 9. april 2003. Forfatter og sosiolog Geir Angell Øygarden var i Bagdad som levende skjold mens bombene falt. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Før den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 dro en liten gruppe fredsaktivister inn i landet for å være levende skjold. Målet var å stoppe krigen gjennom å sette seg selv i skuddlinjen. Aktivistene var en broket forsamling idealister, hippier, eksilirakere og et par reportere som reiste med buss fra London til Bagdad. Arrangementet var organisert av en gjeng amatører og ble ledet av den mytiske og selvopptatte amerikaneren Ken O'Keefe. Selvfølgelig oppsto intriger, konflikter og maktkamp underveis.

I Stockholm sitter den norske sosiologen Geir Angell Øygarden. Som mange andre bortskjemte og moteriktig livstrette mannlige akademikere av sin generasjon, prøver han å finne «det egentlige livet». Han får høre om de levende skjoldene og reiser til Budapest for å slutte seg til dem.

Øygarden er ingen idealist. Som han skriver: «Det var krigen som var viktig i denne sammenhengen, ikke saken.» Alt ligger til rette for en spennende historie.

Dessverre skjemmes «Bagdad Indigo» av at Øygarden skriver som en 20 år gammel fersk student i litteraturvitenskap. Hver eneste detalj på reisen blir beskrevet og hver beskrivelse pålesses en metafor. Ingen hendelse er for uviktig til å henge på en anekdote, ingen anekdote for ubetydelig for en refleksjon. Øygarden strør om seg med populærkulturelle og litterære referanser. Det går knapt en side uten at det trekkes linjer til forfattere som Bertolt Brecht, Henrik Ibsen eller Lev Tolstoj, men referansene framstår ofte som uttrykk for forfatterens forfengelighet, uten å gi teksten dybde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer