AKTUELL: Indiske Arundhati Roy kommer med sin første roman på 20 år. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
AKTUELL: Indiske Arundhati Roy kommer med sin første roman på 20 år. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

- Folk blir slått i hjel offentlig, og videoene blir lagt ut på YouTube

Forfatter Arundhati Roy røper hvorfor det tok 20 år å skrive en ny roman etter storsuksessen «Guden for små ting».

(Dagbladet): Indiske Arundhati Roy skapte stor overskrifter da hun vant den prestisjetunge Booker-prisen med debutromanen «Guden for små ting» i 1997. Romanen ble en internasjonal bestselger.

Nå er hennes andre roman ute, «Ministeriet for den høyeste lykke,» en bok som har fått en sekser av Dagbladets anmelder. Men det tok 20 år.

- Jeg har aldri vært en person som så det som min plikt å skrive bøker, sier Arundhati Roy (55) med et lite smil.

Hun sitter på Litteraturhuset i Oslo, kledd i knallgult og med gullsandaler.

Historien om hvorfor det har tatt så lang tid, er komplisert. Spol tilbake til 1997: Omtrent samtidig som Roy brakdebuterte med sin historie om forbudt kjærlighet i en liten landsby, gjennomførte India en rekke kjernefysiske prøvesprengninger.

- Truet

- Jeg ble feiret som ansiktet av denne nye atomsupermakten. Det var ikke den jeg var, sier hun.

I de 20 årene som er gått, har hun vært det mange kaller en politisk aktivist på venstresida. Hun har vært for menneskerettigheter og miljø, og har vært åpenlyst kritisk mot regjeringen.

- Fra å være en forfatter som ble feiret, ble jeg en offentlig fiende nummer en. En annen verden åpnet seg for meg, sier hun.

Å være en aktivist kan være farlig. Forrige uke ble vennen hennes, nyhetsredaktøren Gauri Lankesh, skutt i Bangalore av ukjente drapsmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun var kritiker av det regjerende Bharatiya Janata Party og hinduistiske nasjonalister, i likhet med Roy.

Forfatteren vil ikke si om hun frykter for sitt eget liv.

- Men jeg er truet, slik mange andre er det. Folk blir lynsjet, de blir slått ihjel offentlig, og videoene blir lagt ut på YouTube, sier Roy.

Hun mener intellektuelle blir sett på som fiender av hinduistiske nasjonalister.

- Muslimer og kristne blir sett på som «de andre», men intellektuelle er fiende nummer en. De ødelegger universiteter, skriver om historiebøker og sier opp professorer, sier Roy.

I boka «Ministeriet for den høyeste lykke» berører hun alt fra massakren på toget i Gujarat i 2002, til situasjonen i Kashmir.

Friere enn vestlige kvinner

Men Roy legger vekt på at romanen ikke er en sosial og politisk guide til India.

- Den handler om hva det vil si å være et menneske, om kjærlighet, poesi, dyr, alle de uortodokse måtene vi kan elske på, og de uortodokse måtene vi kan være kvinner på, sier Roy.

I romanen møter du blant andre hermafroditten Anjum, som ender opp med å bo på en gravplass, og kvinnen Tilo.

Roy mener at hennes hovedkarakterer er mer frigjorte enn vestlige feminister.

- De er villere, på sin egen sta måte, sier Roy.

Hun ønsker ikke å svartmale India eller menneskene der.

- Boka handler ikke bare om «se hvor forferdelig India er», men hvor vakkert det er også. Det er et land som slåss for fantasiens villskap, som slåss for en tilværelse som er annerledes enn folks vanlige oppfatning av fremskritt, der alle har en bil og en iphone. Folk slåss for en annerledes forståelse av glede, en annerledes forståelse av sivilisasjon, sier Roy.

Undervist av misjonær

Hun mener boka representerer en utvikling i forfatterskapet hennes.

LIDENSKAP: Arundhati Roy har alltid uttrykt seg gjennom skriving. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet.
LIDENSKAP: Arundhati Roy har alltid uttrykt seg gjennom skriving. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet. Vis mer

- Hvis «Guden for små ting» er en bok om barndommen, slik mange forfattere skriver, er dette en bok om voksenlivet, sier Roy, som begynte å skrive boka for ti år siden.

Hun har alltid hatt et behov for å skrive.

- Jeg visste ikke alltid at jeg ville bli forfatter. Men å skrive var alltid min måte å uttrykke meg på, sier hun.

Hun er datter av en syrisk kristen mor og en far som var hindu. Hjemme har hun en notatbok fra hun var vokste opp med moren i en liten landsby i Kerala, etter at foreldrene skilte seg.

Hun ble undervist av en australsk misjonær. Misjonæren fortalte den fem år gamle Arundhati at hun kunne se Satan i jentas øyne.

Tidlig opprører

- Den første setningen jeg skrev, var at jeg hatet henne, og at jeg trodde underbuksene hennes var hullete, sier Roy med glimt i øyet.

Hun flyttet hjemmefra som 17-åring, og begynte å studere arkitektur. Lenge handlet hverdagen bare om å skaffe seg nok penger til å overleve. Etter hvert begynte hun å jobbe med film.

Da hun slo gjennom med «Guden for små ting,» som blant annet tar for seg kastesystemet, ga den henne en ny økonomisk og kunstnerisk frihet.

Roy sier hun ikke var nervøs for mottakelsen av «Ministeriet for den høyeste lykke», til tross for at det har gått 20 år siden hennes første bok.

- Hvis du skriver en bok som «Guden for små ting» kan du enten prøve det samme igjen, eller skape noe helt nytt. Noe som er mer komplisert, både å skrive og å lese, sier Arundhati Roy.