«I dag er sensur i ferd med å bli ytringsfrihet. Vi minner om at mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert, og at jakten på styringsdokumentene for holocaust er avlyst, så blir historikerne som har drevet fram slike faktabaserte justeringer av det historiske narrativet utsatt for straffeforfølgelse i de fleste europeiske land.»
Dette er ikke hentet fra et nynazistisk nettsted. Det er fra lederartikkelen i bladet Folk er folk, et «gatemagasin» som selges av romfolk som et alternativ til tigging og som også skal hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet. I 2012 ble leder Bjønnulv Evenrud kåret til Årets Nordmann av avisen Ny Tid. «Gjennom sitt arbeid for romfolket står han for humanistiske, inkluderende og utadvendte verdier», uttalte juryen den gangen.
Det spørs om juryen ville vært like positiv i dag. Nummeret som akkurat nå er i salg inneholder tekster av Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra partiet Alliansen, som flere ganger har gjort seg bemerket med antisemittiske og rasistiske uttalelser, og organisasjonen Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN).
Selv hevder Evenrud at han bare ønsker å sikre ytringsfriheten for avvikende stemmer som nylig ble nektet å delta på Arendalsuka i juli. Mon det. For det er litt av et utvalg stemmer og meninger Evenrud nå velger å slå et slag for. Både SIAN og Alliansen-lederen benytter for eksempel anledningen til å komme med harde utfall mot henholdsvis Senter for Holocaust og Livssynsminoriteter (HL-senteret) og «folkefiendene i regjeringen» som ifølge SIAN er i ledtog med «superglobalisten» George Soros.
Og så er det lederartikkelen. Få historiske hendelser har blitt gransket såpass nøye som holocaust. Uansett om man velger å angripe spørsmålet ved hjelp av lister over deporterte, togtabeller eller rett og slett demografiske endringer før og etter krigen, blir resultatet det samme: Over seks millioner jøder og noen hundre tusen romfolk ble gasset, skutt, utsatt for medisinske eksperimenter eller døde av sult og sykdom i de nazistiske leirene.
Langt fra å ha blitt «nedjustert» slik lederartikkelen hevder, har antallet ofre blitt justert opp de senere årene ettersom vi har fått mer kunnskap om hva som skjedde lenger øst i Russland, Hviterussland og Ukraina der ofrene ofte ble massakrert uten noen form for byråkratisk registrering.
Det er ikke godt å si hvor redaksjonen har fått ideen om at dødstallene i Auschwitz har blitt «kraftig nedjustert» fra. Kanskje stammer det fra en plakett i leiren som ble satt opp under kommunismen, og som hevdet at fire millioner hadde blitt drept i stedet for det konvensjonelle tallet på rundt 1, 5 millioner. Et tall som aldri har blitt tatt med i seriøse beregninger, men som har blitt brukt for alt det er verdt av dem som ønsker å så tvil om hvorvidt de nazistiske masseutryddelsene virkelig fant sted.
Som Robert Faurisson, den fransk-britiske historikeren og som i 1989 ble dømt for å ha hevdet at Hitler «verken hadde beordret eller tillat at mennesker ble drept på grunnlag av rase eller religion.» Samme Faurisson refereres til som kilde i lederartikkelen som gjør et poeng av at man aldri har funnet «styringsdokumentene» for holocaust. En påstand man bare trenger å google «Wannsee-konferansen» for å avvise. Her ble nemlig «den endelige løsningen på jødespørsmålet» inngående drøftet – alt sammen grundig dokumentert i referater.
Ofrene i Auschwitz – den samme leiren der dødstallene ifølge Evenrud og Folk er folk har blitt «kraftig nedjustert» – inkluderte mellom 250 000 og 500 000 romfolk. Blant dem var kanskje slektninger av dem som akkurat nå går rundt i Oslo og andre byer og selger et blad som trekker i tvil det samme massedrapet.
Mange av selgerne er antagelig lite norskkyndige, og dermed uvitende om at de akkurat nå går rundt og selger et produkt som benekter et folkemord de selv var blant ofrene for.
Det er vanskelig å tenke seg noe mer ydmykende enn dette. Det måtte i så fall være fenomenet «Bum fight» der hjemløse menn fikk betalt for å slåss, og der dette ble filmet og lagt ut på YouTube som underholdning.
