SELVTILLITEN I ORDEN: Venstre mener de har løsningen på statsbudsjettets popularitetsproblemer. Venstre-leder Trine Skei Grande og nestleder Terje Breivik holdt pressekonferanse i dag. Foto: Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.
SELVTILLITEN I ORDEN: Venstre mener de har løsningen på statsbudsjettets popularitetsproblemer. Venstre-leder Trine Skei Grande og nestleder Terje Breivik holdt pressekonferanse i dag. Foto: Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.Vis mer

Folk flest er fortsatt ikke blåblå

Det gir Venstre et grønt grep om Erna.

Kommentar

I Venstres alternative budsjett forsøker Trine Skei Grande å gi Erna Solberg et tilbud hun ikke kan motstå. Grande holder seg innenfor samarbeidsavtalen, men gjør endringer på de områdene der regjeringen har fått aller mest kritikk, og særlig på klima. Hun kaller det et blågrønt budsjett.

Venstre kommer regjeringen i møte om formuesskatten ved å øke bunnfradraget, men beholde prosentsatsen. Slik vil hun flytte skatteletten fra milliardærene til eierne av små og mellomstore bedrifter. Hun reverserer kuttet i barnetillegg for uføre og øker innsatsen for fattige barn. Hun klimavasker budsjettet så rent at miljøbevegelsen jubler.

Tirsdag starter forhandlingene. Med de blåblå for og KrF imot formuesskatten, kan Venstres forslag være et mulig kompromiss. I kampen for uføre og fattige barn, står KrF og Venstre sammen. Heller ikke Frp vil være med på usosiale kutt, så her vil det trolig skje endringer. Klimasaken blir en tøff kamp mellom KrF/Venstre og Frp. Trine Skei Grande ønsker å bruke mer penger på klimavennlig transport, forskning og naturvern, og hun vil bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt. Miljøvennlige valg belønnes med 3,5 milliarder i skattelettelser. Miljøuvennlige valg straffes med 9,8 milliarder i skatteskjerpelser. Særlig det siste vil være vanskelig for Siv Jensen. Med tanke på all klimakjeften Erna Solberg og Tine Sundtoft har fått, signalene de har gitt, samarbeidsavtalen der det grønne skiftet er nedfelt og med gårsdagens klimarapport på bordet, ligger det i kortene at Venstre og KrF vil få betydelig klimagjennomslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den viktigste grunnen til at de gulgrønne vil få gjennomslag, er velgerne. De er ikke blåblå, og har aldri vært det. Da Solberg gikk til valg i 2013, gjorde hun det for å endre Norge «litt». Det ville hun gjøre i en konstellasjon av de fire borgerlige partiene, Høyre, Frp, KrF og Venstre. Velgerne likte det de hørte, derfor vant hun. Etter valget, i en VG-måling 11. september, sa 32,5 prosent at de ønsket seg en trepartiregjering av Høyre, Venstre og KrF. Nesten like mange så for seg en firepartiregjering der også Frp var med. Bare 15,1 prosent av velgerne ønsket seg i utgangspunktet en Høyre/Frp-regjering. Men Ernas og velgernes drøm om en bred koalisjon brast, i stedet fikk man dagens konstellasjon med en blåblå mindretallsregjering og to samarbeidspartier i Stortinget.

Velgerne ventet tålmodige på statsbudsjettet, slik de ble bedt om. Høyre tålte både reservasjonsstrid og Lama-drama, mens Frp måtte se oppslutningen krype nedover etter som TV2s bom-o-meter stadig steg. Så kom statsbudsjettet. Inntrykket som straks festet seg, var at regjeringen ikke vil endre Norge litt, men ganske mye. I debatten som fulgte, klarte ikke regjeringen å sannsynliggjøre at grepene de vil gjøre på formuesskatt, uførekutt og klima gir ønsket effekt. Enten man er enig eller uenig i sak, så er fortellingen om det blåblå statsbudsjettet blitt at regjeringen gir til de rike, tar fra de fattige og beveger seg for sakte i klimapolitikken.

Når velgerne så blir spurt om sin mening, svarer nesten halvparten i Dagbladets måling at de mener regjeringens forslag til statsbudsjett fører Norge i gal retning. Dermed faller de ansvarlige partiene. I Dagbladet går Høyre tilbake til 25,9, mens Frp går ned til 12,2. I VG faller Høyre til rekordlave 21,4. På grunn av blåblå politikk, er Erna Solberg i ferd med å tape det blågrønngule flertallet. Trine Skei Grande har støtte i målingene når hun sier at samarbeidspartienes justeringer vil gjøre statsbudsjettet mer populært.

Det trengs. For på de siste målingene flykter velgerne over til det tydeligste opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. I Ap-leiren finstuderes nå Venstre og KrFs budsjetter. De kommer antakelig til å legge seg så nært opp til samarbeidspartienes budsjetter som partiprogrammet tillater. Hvis Jonas Gahr Støres budsjett ender opp med å bli mer fristende for sentrumspartiene enn Erna Solbergs budsjett, kan det borgerlige samarbeidet være i fare. Den vissheten gir de gulgrønne stor innflytelse i budsjettforhandlingene. De trenger en viss boost selv, der de ligger og vaker noen få prosentpoeng over sperregrensa.

Erna Solbergs invitasjon til Venstre og KrF om regjeringsdeltakelse, har stått ved lag hele tida. Når jeg spør venstrefolk om hva som skal til for at de går i regjering, svares det: «At Frp går ut». Trine Skei Grande sa det med litt andre ord på pressekonferansen: «Erna har valgt side». I Venstre har enkelte stor selvtillit på at blåblå politikk er såpass i utakt med hva velgerne vil ha, at statsministeren på et tidspunkt vil bli nødt til å vrake Frp og ta inn KrF og Venstre, hvis hun har ambisjoner om å bli gjenvalgt.