Folk flest ser både problematiske og berikende sider ved innvandringen

De vedtatte sannhetene.

TURBANDAGEN: Den norske turbandagen er et årlig arrangement som arrangeres av sikher i Norge. Arrangementet er ment for å spre kunnskap og å bygge ned fordommer mot sikher og andre minoriteter.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TURBANDAGEN: Den norske turbandagen er et årlig arrangement som arrangeres av sikher i Norge. Arrangementet er ment for å spre kunnskap og å bygge ned fordommer mot sikher og andre minoriteter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Innvandringspolitikken er i økende grad blitt et spørsmål om tall. Alle parter i debatten leter etter statistikk, økonomiske analyser og forskning som kan brukes til å bekrefte egne posisjoner. Å støtte seg på relevant kunnskap er et kjennetegn på god eller virksom politikk. Samtidig krever det åpenhet for informasjon som peker i en annen retning enn det som var ønsket. Innvandringsområdet er et slikt felt. Her foreligger kunnskap som kan brukes i ulike retninger, og som derfor bekrefter en annen politisk realitet: Kunnskap opphever ikke verdivalgene. Alt kan ikke reduseres til meningsmålinger eller regnskaper. Kunnskap og verdier må brukes sammen.

En av de mest gjentatte påstandene i debatten om asyl og innvandring er knyttet til opplevelsen av at mennesker fra andre land og kulturer kan være en berikelse for Norge. Den som mener det må vente motbør. Knapt noen annen holdning blir mer latterliggjort og hånet, og gjort til kroneksemplet på skadelig, politisk naivitet. Ingen politiker som vil leve lenge i landet bør gå i en slik felle. Berikelse som begrep er blitt et stoppskilt.

Siden 2002 har Statistisk sentralbyrå (SSB) målt folks holdninger til innvandrere. Den siste undersøkelsen ble lagt fram denne uka og hovedtendensen er at holdningene til innvandrere blir stadig mer positive. Seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB sier til Klassekampen at svarene på alle spørsmål i undersøkelsen er blitt mer positive, og at det har vært slik noen år. To eksempler: Sju av ti nordmenn mener innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Like mange mener innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. Hvem er det egentlig som er naive?

Svarene på slike enkeltspørsmål skal ikke brukes for mer enn de er verdt. De betyr f.eks. ikke at nordmenn ukritisk og begeistret slutter opp om økt innvandring. Integreringsbarometeret fra Norsk Institutt for samfunnsforskning fra i fjor viser at andelen som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi har sunket fra 60 prosent til 40 prosent fra 2013 til 2018. Litt under halvdelen av befolkningen er skeptiske til folk med muslimsk tro.

Samtidig er det på tide å slå tilbake mot all den svartmalingen som f.eks. Sylvi Listhaug og Hege Storhaug står for. Folk flest ser både problematiske og berikende sider ved innvandringen. Denne realismen er langt bedre enn ensidige og konstruerte beretninger om Norges undergang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.