Gui Minhai-saken

Folk «forsvinner» i Kinas svarte fengsler

Hvorfor er en svensk statsborger arrestert i Kina? Hvilke «statshemmeligheter» sitter han på, spør Inger Bentzrud .

Kommentar

Gui Minhais datter har en teori om hvorfor faren ble kidnappet på toget til Beijing 20. januar i år. Da toget forlot Shanghai kl. 11.10 var den 53-årige forleggeren, som er svensk statsborger, i følge med Sveriges generalkonsul og en annen svensk diplomat. De var på vei til Sveriges ambassade i Beijing hvor Gui Minhai skulle gjennomgå en legeundersøkelse.

40 mil før Beijing, på en stasjon i Shandong-provinsen, blir reisefølget omringet av en gruppe sivilkledde politifolk. De fører Gui Minhai bort. Ingen ser ham igjen før han blir vist fram på en pressekonferanse 9. februar, der han sier at han er blitt brukt av Sverige som en brikke i et spill: «Mitt gode liv er ødelagt og jeg kan aldri mer stole på svenskene».

Svensk UD har protestert overfor Kina på en slik behandling av en svensk statsborger. Den offisielle kinesiske forklaringen på bortføringen er at Gui er mistenkt for å lekke «statshemmeligheter» til utenlandske interesser. En så vag begrunnelse har utløst et ras av konspirasjonsteorier, både i og utenfor Kina.

Det er ikke første gang Gui Minhai er bortført av kinesisk politi. Høsten 2015 forsvant han fra feriehuset sitt i Thailand, omtrent samtidig som en rekke bokhandlere i Hongkong ble bortført til fastlands-Kina. Felles for de forsvunne var at de produserte og solgte kiosklitteratur med saftig sladder om det kommunistiske lederskapet i Beijing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gui dukket opp igjen tidlig på vinteren i 2016, i en såkalt «tilståelsesvideo» på TV der han forklarte seg om en trafikkulykke han angivelig hadde forårsaket i 2003. Han satt fortsatt i kinesisk varetekt da han noen måneder seinere kom med en ny «tilståelse» om å ha distribuert ulovlige bøker. Først i oktober 2017 ble han satt fri, men med begrenset bevegelsesfrihet. Det er kommet ut lite informasjon om hvor og under hvilke betingelser Gui er blitt holdt i de siste to åra.

Datterens teori om hvilke «statshemmeligheter» som berettiger frihetsberøvelse av en svensk statsborger, er at han for enhver pris ikke må avsløre detaljer omkring fangenskapet og eventuell tortur. Hun mener at faren i telefonsamtaler etter løslatelsen har hintet om mishandling og at slike opplysninger, hvis de kommer ut, er egnet til å sette Kina i et dårlig lys internasjonalt.

Dette er en teori som minner om det som skjedde med den svenske menneskerettsaktivisten Peter Dahlin, som selv forsvant i et «svart fengsel» utenfor Beijing og satt innelåst i 23 døgn. Han ble sluppet fri etter å ha skrevet en «tilståelse» der han beklaget at han hadde «såret det kinesiske folkets følelser». Den ble spilt inn og sendt på kveldsnyhetene. Men han var verken tiltalt eller dømt for noe, og hadde ikke engang vært innom en rettssal.

Peter Dahlins historie er ett av flere tilfeller som er dokumentert i boka «The People’s Republic of the Disappeared», som er redigert av folkerettsjuristen Michael Caster. Han viser til en revisjon av den kinesiske straffeloven som ble vedtatt i 2012. Da ble det innført en paragraf som blant kjennere omtales som RSDL, eller «residential surveillance in a designated location», altså beboelsesovervåking på utvalgt sted. Casters materiale tyder på at akkurat RSDL-behandlingen er den formen for varetekt som kinesiske opposisjonelle frykter mest.

Betegnelsen RSDL kan høres tilforlatelig og human ut, men den er kodenavnet for «forsvinning». Michael Caster sier i et intervju med The Diplomat at innføringen av RSDL, artikkel 73 i den reviderte straffeloven, er myndighetenes forsøk på å maskere bortføringer og forsvinninger som legale metoder innenfor vanlige rettsstatsprinsipper. Loven sier at personer som er mistenkt for å utgjøre en nasjonal sikkerhetsrisiko, kan holdes på hemmelige adresser utenom vanlige fengsler i opp til seks måneder. Nærmeste pårørende skal varsles innen 24 timer og man skal ha tilgang på advokat innen 48 timer. Men disse vilkårene behøver ikke oppfylles dersom saken handler om nasjonens sikkerhet. En påfallende stor del av RSDL-sakene faller inn under den kategorien. Andre kriterier kan være mistanke om terrorisme og alvorlig korrupsjon.

Jurister påpeker at RSDL-praksisen bryter med internasjonale konvensjoner. Det dreier seg om Kinas forsøk på å «legalisere» brudd på menneskerettighetene. Kina er opptatt av å vise for omverdenen at landet reformerer og moderniserer sitt rettssystem, men selvsagt i henhold til kommunistpartiets prinsipper.

Svaret fra kinesisk UD på Sveriges protester i Gui Minhai-saken var i tråd med slik praksis: «Alle fremmede stater må respektere at Kina håndterer tilfeller med utenlandske statsborgere i samsvar med kinesisk lov».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook