VIL IKKE UNNSKYLDE: - Jeg kan knapt tenke meg en dårligere beskrivelse av den kunstneren i min generasjon som trolig har ristet hardest i maktapparatet, skriver artikkelforfatteren om Erna Solbergs uttalelser. - At Pia Roll er tobarnsmor og nylig ble enke er hensyn som statsministeren ikke tok.
VIL IKKE UNNSKYLDE: - Jeg kan knapt tenke meg en dårligere beskrivelse av den kunstneren i min generasjon som trolig har ristet hardest i maktapparatet, skriver artikkelforfatteren om Erna Solbergs uttalelser. - At Pia Roll er tobarnsmor og nylig ble enke er hensyn som statsministeren ikke tok.Vis mer

Folk helt inn i regjeringen har bidratt til å piske opp stemningen mot Black Box

Kampanjen mot Ways of Seeing må få konsekvenser for dem som har deltatt i den.

Meninger

Basert på sunn fornuft konkluderte flere med at det neppe kunne være andre enn Waras samboer som sto bak vandalismen og truslene allerede før jul. Jeg ble selv overbevist da jeg deltok som innleder på et seminar i januar der hun dukket opp og oppførte seg merkelig. En time etter seminarets slutt brant det i søppelkassa utenfor hjemmet hennes.

Jeg vet at flere tipset PST om den og flere andre episoder. Dette har politiet med andre ord visst i måneder. Uten å gjøre noe.

Samtidig har personer på den ekstreme høyresiden i og utenfor Frp kjørt kampanjer mot skuespillerne og regissørene bak stykket, Black Box og venstresiden i alminnelighet. Godt hjulpet av liberalere som lot seg forlede av Waras samboer og hennes støttespillere som har kommet med fantasifulle og løgnaktige påstander om stykkets innhold og aktører. Noen av dem opportunister som brukte anledningen til å promotere egne forfatterskap på kunstnernes bekostning. Andre bare naive.

Mange av dem som nå hevder at dette ikke er en politisk sak har egeninteresse av å unngå politikken i saken. For de har basert sin kritikk av stykket på Bertheussens skrullete Facebook-post som var starten på hele farsen. Det er knapt et ord i hennes beskrivelse av stykket som er sant.

Mange vil si «vi kunne ikke vite». Men det kunne de. Fordi det var ikke samsvar mellom stykkets innhold og kampanjen som ble reist mot det. Det var et spørsmål om å tro på kunstnerne og de som hadde sett stykket – eller å tro på Waras samboer og andre fra politikkens høyre ytterfløy som benyttet anledningen til en veritabel drittstorm. Den gikk særlig i retning av den modige og dyktige norskkurdiske feministen Sara Baban Sa Ra , som av Christian Tybring-Gjedde ble hengt ut på en måte som kunne leses om hun var en potensiell muslimsk terrorist, og Pia Maria Roll, som sto fast som en bauta og ikke lot seg rikke.

Samme dag hun forklarte VGs lesere at dette var iscenesatt for å legge skylden på stykket, ble hun anklaget for å mangle ryggrad av statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse. Jeg kan knapt tenke meg en dårligere beskrivelse av den kunstneren i min generasjon som trolig har ristet hardest i maktapparatet. At hun er tobarnsmor og nylig ble enke er hensyn som statsministeren ikke tok, da hun fortsatte angrepene på Roll og hennes kollegaer.

Det er skammelig og skandaløst at landets statsminister bruker en pressekonferanse til å æreskjelle en uavhengig utøver av et svært smalt kunstuttrykk fordi hun forsvarte seg med helt plausible argumenter – som dessuten viste seg å sannsynligvis være helt korrekte.

Det er i møte med faktiske hendelser, der man må velge side, at politikeres og kommentariatets sanne karakter viser seg. Jeg har brukt litt tid på å tidligere forsvare Per Sandberg og Per Sandbergs samboer mot urimelige anklager fra det jeg oppfatter som et moralsk og politisk korrumpert skrotsentrum. Jeg har også kritisert deler av kritikken mot Giske. I denne saken var det svært fristende å si hva jeg var overbevist om, at det var Waras samboer som sto bak.

Jeg vet at meningsfeller på venstresiden og kollegaer i og utenfor scenekunsten også følte det vanskelig å ta imot slag etter slag, med selvpålagt forbud mot å slå tilbake. Vi har diskutert i måneder hvordan våre mistanker, som ble sterkere og sterkere, kunne reflekteres uten at vi krenket Bertheussen.

Samtidig fortsatte hun og hennes støttespillere med å anklage navngitte personer for å stå bak det hun selv skal ha iscenesatt. I motsetning til statsråder og politiske partier mente man at det var uredelig å peke i en bestemt retning uten fysiske bevis.

Men redaksjonene må ha visst det samme som mange i mine miljøer. For noen dager siden kom de første tegnene, Filter Nyheter var først. Deretter ble tonen i VG og Aftenposten skjerpet.

Samtidig begynte ryktene å summe om at en redaksjon visste at Waras samboer var avslørt. Flere fryktet at saken ville dysses ned. Det er i seg selv alvorlig når folk frykter at deres interesser blir ofret av staten.

Grunnen: de var overbeviste om at politiet må ha visst om dette helt siden desember uten å foreta seg noe. Det siste kan være sant. Det første er ikke like sannsynlig. At det blir diskutert er derimot en konsekvens av det første.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Like før jul i fjor anmeldte Waras samboer Black Box Teater i Oslo for å ha filmet familiens hus. Under en pressefrokost i forkant av Høyres landsmøte onsdag kritiserte statsminister Erna Solberg teateroppsetningen «Ways of seeing» for å gjøre det enda mer belastende å være politiker. Video: NTB Scanpix Vis mer

Selvsagt må Wara gå etter dette. Mens Wara – som jeg for øvrig aldri har hørt noen antifascist anklage for å være rasist – åpenbart er offer i saken, har han kjørt en så tøff retorikk både mot Ways of Seeing og Black Box samt anklaget gjerningspersonen for å angripe det norske demokratiet at han umulig kan fortsette. Hun iscenesatte tilsynelatende en rekke fingerte angrep og trusler – samtidig som hun kom med grove beskyldninger mot navngitte personer.

Hun har også hetset en navngitt journalist i nærmiljøet på sin åpne FB-vegg og delt informasjon om hans barn. Rekken av uspiselige utfall er lang. Fellesnevneren er en virkelighetsoppfatning der hun er utsatt for forfølgelse og er offer for en konspirasjon. Der venstreradikale kunstnere er ute etter henne. Uten at hun får beskyttelse av staten.

De som kjøpte denne beskrivelsen måtte først tro på hennes beskrivelse av teaterstykket. Men den var ikke sannferdig, og besto av flere beviselige faktafeil blandet med spinnville tolkninger. Alt startet med hennes Facebook-innlegg, som hun skrev etter at hun hadde oppført seg meget spesielt på teateret og blitt bedt om å gå.

Allerede der burde varsellampene ha lyst. For dem som var til stede på teateret framsto hun som en person som var ute etter konflikt. En venn av meg sendte bilde av henne og en beskrivelse av oppførselen. Han lurte på om jeg visste hvem hun var. Det gjorde jeg ikke. Snart gjorde hun seg selv til kjendis, samtidig som hun anklaget Black Box for å invadere hennes privatliv.

Når det gjelder hennes heiagjeng, så må det reises et krav om at kampanjen mot Ways of Seeing og Black Box får konsekvenser for dem som har deltatt i den. Folk helt inn i regjeringen har bidratt til å piske opp stemningen.

Den godt dokumenterte, aggressive propagandakampanjen mot Black Box må være helt på grensen av det lovlige. Og langt over grensen av hva man kan akseptere i et demokratisk samfunn. De har med viten og vilje lagt opp til en hetskampanje som har ført til et jordras av trusler og sjikane mot enkeltpersoner og miljøer. Og de har brukt anledningen til å fronte et angrep på den frie kunsten og demokratiet.

Kommentariatet refererer ofte til «populister som fisker i rørt vann». Dette er fascister som rører rundt for å knuse sine kritikere. Det er ikke lenger snakk om å møte Tybring-Gjedde som en normal, borgerlig politiker. Han anklaget Black Box for å hate nordmenn. Det skal han ikke slippe unna med.

Hans retorikk er en trussel mot det norske samfunnet. Nå må de dvaske, overbetalte kommentatorene, som ellers bruker kanoner mot bagateller, ta seg sammen. De må bruke denne anledningen til selvransakelse og et generaloppgjør med dem som allerede har krysset den røde linjen og beveget seg inn mot fascistisk side. Ellers bekrefter de at de ingenting har lært av tiden etter 22. juli.

Den ekstreme høyresiden flytter grenseposter uten reell motstand fra dem som hevder å være demokratiets forsvarere.

I denne saken har noen få, tapre kunstnere heldigvis fått støtte fra kollegaer og deler av den politiske venstresiden. Men det var ikke mange som våget å stikke ut hodet og stå i stormen. Ledelsen for Black Box foretok rene faneflukten da det rant over av urimelige påstander som utrolig nok ble trodd av politikere fra Frp til langt ute på venstresiden. Kunstnerorganisasjonene glimret med sitt fravær, med Dramatikerforbundets Monica Boracco som et hederlig unntak.

De står igjen uten den troverdigheten som trengs for å representere kunstnerne. Vi trenger støtte når det står på, ikke etterpå.

Dette handler ikke om kunstnere spesielt, eller om høyre/venstresiden generelt. Det handler om hva slags samfunn vi vil leve i. Og i det spørsmålet mener jeg at både den norske politiske ledelsen og det norske samfunnet enda en gang feiget ut i møte med høyreekstrem propaganda.

Nå er det på tide med et dyptpløyende oppgjør og det er ikke de som blamerte seg før sannheten kom for dagen som bør lede den prosessen. De bør ta en pause og komme tilbake etter å ha tatt en runde med oppriktig selvransakelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.