GRISERI: - Du får et annet følelsesmessig register å spille på når du griser, sier Jenny Hval om bruk av effekter som maling og gelé under konsertene sine. Her på Øyafestivalen i fjor. Foto: Stian S. Møller / Gonzales Photo / NTB Scanpix
GRISERI: - Du får et annet følelsesmessig register å spille på når du griser, sier Jenny Hval om bruk av effekter som maling og gelé under konsertene sine. Her på Øyafestivalen i fjor. Foto: Stian S. Møller / Gonzales Photo / NTB ScanpixVis mer

Årets album 2016

- Folk liker griseri. Man kan ikke bare gjøre det sexy

Jenny Hval tar for seg vampyrer og mensen på «Blood Bitch». Dagbladets musikkredaksjon mener det er årets beste norske album. 

(Dagbladet): - Det er generelt litt overraskende, og hyggelig også. Jeg blir ikke akkurat nedringt av massemedier, sier Hval om førsteplassen på Dagbladets kåring av årets beste norske album.

«Blood Bitch» kom ut 30. september, og fikk en solid femmer hos Dagbladets anmelder, som skrev at Hval utforsker koblingen mellom grøssermusikk, vampyrer og menstruasjonssykluser.

Selv opplevde Hval at albumet endret mening etter det amerikanske presidentvalget i november, der Donald Trump ble valgt som president.

- Jeg dro til USA samme dag som presidentvalget. Plata, besøket og turneen ble rammet inn av en helt forferdelig politisk hendelse. Det endret hva plata handlet om - alle tekstlinjer endret mening, sier Hval.

- Da jeg var i USA følte jeg at jeg hadde laget en plate som handler mye mer om det som skjer i verden enn jeg trodde.

Horror-inspirasjon

Utgangspunktet for plata var imidlertid ikke Trump eller presidentvalg, men blod og vampyrer - og en måned fri mellom to turneer.

- Jeg ville lage musikk som bare var vakker. Samtidig gjenopplivet jeg min voldsomme filminteresse, og så mye horrorfilmer fra midten av 70-tallet. Det er mye blod, vampyrer og andre typer «outcasts» i de filmene, forteller Hval.

- Du velger å skrive om kropp og kjønn. Hvorfor?

- Jeg får mye oppmerksomhet for det, fordi det passer veldig godt inn i en tabloidagenda. Men det handler nok mer om samtida og hvordan vi snakker om ting generelt, når presse velger å fokusere veldig mye på kropp.

Gelébasseng

Hval opplever sjelden å få negative tilbakemeldinger («Jeg er nok ikke kjent nok»), men forteller at enkelte har hevdet at hun bruker kropp for å selge musikken sin.

- Det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Jeg hører ganske lite negativ kritikk som faktisk er nær meg, og som handler om musikken jeg lager, utdyper artisten.

Blod-tematikken på «Blood Bitch» begrenser seg ikke til Hvals tekstunivers.

På scenen har hun gjerne med seg maling eller lekeblod som hun og sine medvirkende smører seg inn i, og hun har også badet i et oppblåsbart basseng fylt av rød gelé.

- På scenen kan man gjøre hva som helst. Folk liker griseri. Man kan ikke bare gjøre det sexy. Det kommer mye energi til musikken av det, slår Hval fast.