Folk og ånder i Allendes hus

Melodramatisk, frodig og litt småpludrende livsrapport. Like fascinerende som en såpeserie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ukas bokanmeldelser

BOK: Det er tretten år siden Isabel Allendes forrige selvbiografiske bok. Suksessen «Paula» ble skrevet etter datterens død, og også årets bok henvender seg til henne. Det er likevel ingen dyster grunntone i «Summen av dagene».

Tvert om florerer det av skjebner som alene er en roman verdig. Personene vi møter er knyttet til forfatteren og hennes liv i California. Fortellingen om denne brokete forsamlingen er tenksom og raus, men ikke fri for likegyldig prat underveis.

Proff

Allendes evne til å turnere tider, temaer og skikkelser uten å snuble, skape brå eller uelegante overganger, imponerer. Her er litt å holde styr på. I tillegg til forfatteren møter vi sønnen Nico, hans kone Celia, og deres tre barn. Storfamilien kastes ut i storm når Celia forelsker seg. I en kvinne. Til alt overmål er denne kvinnen forlovet med en annen ung mann i Allendeklanen.

Dette skaper hodebry for den selvoppnevnte matriark. Fortvilelse blir det også da Allendes stedatter bukker under for stoffmisbruk. Hun etterlater seg et lite, sykt barn som familien må finne et hjem til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer