Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

«Folk påpeker til stadighet at jeg ikke er blid nok eller at jeg ikke drikker nok»

Når partyekspressen kommer, velger jeg å stå igjen på perrongen.

PARTY:  Introvert og konfliktsky. Cecilie Ramona klarer ikke si nei til drinkene hun ikke vil ha. Så lusker hun seg ut.
PARTY: Introvert og konfliktsky. Cecilie Ramona klarer ikke si nei til drinkene hun ikke vil ha. Så lusker hun seg ut. Vis mer
Meninger

Er det noen fulle folk som danser med slipset rundt hodet her? Julebordsesongen er for lengst over oss, og det virker som alle har glemt at det går an å hygge seg også på nyåret. Det er nå det skjer. Det er nå alle skal elske å være på fest. Partytoget ruller i ekspressfart inn mot jula. Og nåde den som står igjen på perrongen.

Mitt navn er Cecilie Ramona, og jeg skulle ønske at jeg elska fest. For en fest det må være! Det er ikke det at jeg misliker folk. Jeg elsker folk. Problemet er at jeg blir usikker av det voldsomme forventningspresset om at alle må kose seg på samme tid og samme sted, og aller helst med en promille som står i taket.

Folk påpeker til stadighet at jeg ikke er blid nok eller at jeg ikke drikker nok. Hva er det som provoserer deg ved at jeg har et alvorlig fjes og ikke drikker meg full? Blir du sint av at jeg ikke ler like høyt som deg?

Jeg har et fjes som i hvilemodus kan oppfattes som avvisende - et medfødt surefjes (spesielt interesserte kan google «bitchy resting face» for mer informasjon). Folk er ikke redde for å si at jeg ser sur, sint og arrogant ut. Men jeg er egentlig ingen av delene.

I tillegg er jeg introvert. En svært dårlig kombinasjon i partysesongen. Jeg er den typen introvert som elsker å være på radio, legge ut rare bilder av meg sjøl på internett og være sammen med venner, men som er maksimalt ukomfortabel i større forsamlinger eller med mennesker jeg ikke kjenner så godt.

Jeg har googla «hvordan småprate» og lest at det er så mye mer enn bare overflatisk prat om været. Derfor har jeg prøvd å åpne med å snakke om ting jeg er interessert i, for eksempel ost.

Men det er vanskelig å smile og småprate når du egentlig bare vil hjem og se på «Say yes to the dress» i trusa. Så da står jeg der på festen, med et alvorlig fjes og en lunken øl i hånda etter nok et mislykka forsøk på småprat om ost.

Det er dessverre ikke sånn at jeg kan «drikke meg opp» og redde meg ut av denne situasjonen. Det lærte jeg på ungdomsskolen at kan hjelpe, men jeg er ikke så glad i alkohol.

Siden jeg både er konfliktsky og har vanskeligheter med ordet «nei» takker jeg pent ja hvis jeg blir påspandert shots, men jeg hiver dem i nærmeste blomsterpotte ved første mulighet.

Noen ganger tar jeg til og med «rottetrikset». Rottetrikset betyr at jeg sniker meg ut usett, gjerne med åpninga «hvor er doen?». I mitt hode er jeg som en ninja som lekende lett sniker meg ut, men i virkeligheten er jeg mer som en klønete liten rotte i en litt for stor vinterjakke.

Misforstå meg rett, jeg er glad i et par lune pilsnere når forholdene er lagt til rette, men jeg liker ikke at det presses på meg.

Det har hendt at jeg har måttet forsvare det de gangene jeg har valgt å ikke drikke i festlig lag. Det har jeg ikke noe lyst til, jeg vil bare at det skal være greit. Jeg vil at vi skal være voksne nok til å gi oss med drikkepresset.

Så kjære alle menn og kvinner med medfødt surefjes: Vit at du ikke er aleine om å stå igjen på perrongen. Jeg er her sammen med deg. Neste gang jeg ser en introvert med surefjes skal jeg nikke anerkjennende.

Det er viktig at vi holder sammen, hver for oss. Nå høres jeg helt sikkert kjip ut, men det er jeg ikke.

Inni meg finnes det en sprudlende go?jente fra Jessheim.

Og dere andre: Kan ikke alle få lov til å være seg selv? Drikk den shoten, smil og vær glad - du får ikke noe mindre fylleangst i morgen av å kjefte på meg.