FORTVILET: Blogger Sophie Elise Isachsen anmeldte flere for Facebook-trusler. Nå har politiet henlagt saken. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
FORTVILET: Blogger Sophie Elise Isachsen anmeldte flere for Facebook-trusler. Nå har politiet henlagt saken. Foto: Nina Hansen/DagbladetVis mer

Netthets og trakassering

Folk sender sms med voldtektstrusler. På lukkede fora oppfordres det til drap. Hva gjør du?

Når det strider mot rettsfølelsen.

Kommentar

En høstdag i fjor troppet blogger Sophie Elise Isachsen opp på politistasjonen med en bunke papirer under armen. Over lengre tid hadde hun vært utsatt for hets og trusler, fortalte hun. Det var meldinger i innboksen på Facebook, i lukkede grupper ble det oppfordret til vold, voldtekt og drap. I tillegg opplevde hun at private bilder av intim karakter spredte seg som ild i tørt gress, spesielt i en av de tidligere nevnte gruppene.

«På et punkt ble adressen min lagt ut i denne gruppen, og i etterkant av det mottok jeg flere brev i posten med trusler, i tillegg til at en mann (eller flere) gjentatte ganger har prøvd å klatre inn vinduet mitt», skrev hun i et innlegg på bloggen sin.

Blant papirene Sophie Elise leverte til politiet var skjermdumper av trusler skrevet under fullt navn. Likevel har politiet denne uka henlagt saken på grunn av bevisets stilling.

Omtrent samtidig som politiet la bort anmeldelsen til Sophie Elise, var det full fyr på Twitter-kontoen til Sumaya Jirde Ali, samfunnsdebattant og spaltist i Klassekampen. 16. september la hun ut den første av det som skulle bli en rekke Twitter-meldinger om hetsen hun opplever: «Når du har mottatt x-antall meldinger kommer du til et punkt hvor du bare GIR FAEN», skrev hun og la ved skjermdumper. «Forsvinn», «Du er en gris», «Reis hjem, du passer ikke inn i Norge». Meldingene skapte engasjement. Flere oppfordret henne til å anmelde, andre kom med kritikk. Hun var oppmerksomhetskåt, la ut «private» meldinger, nøret selv opp under rasehat, fikk hun høre. 18. september la hun ut en anonymisert melding fra en mann som truet med grov voldtekt.

Sumaya Jirde Ali anmelder hetsen, skriver hun på Facebook. Men, som hun også skriver på Twitter: «Politi, Kripos og PST er handlingslammet. Ikke nok ressurser, for dårlig informasjon, få bevis. Det er en sammensatt og vanskelig oppgave».

I forrige uke var jeg på et foreldremøte på skolen. I en time snakket skoleledelsen om hvordan de jobber for å forhindre «krenkelser». Det var et apparat der, skulle vi vite. Det kan du tilsynelatende glemme som voksen.

– Min erfaring er at politiet ikke tar slikt så alvorlig. Jeg vet ikke om det er fordi det ligger på nett, og at man dermed får en distanse til det, men internett er jo det nye samfunnet. Politiet må ta tak i slikt kjapt, hvis ikke er en ille ute, sa advokat Ingrid Lauvås til Dagbladet i forbindelse med Sophie Elise-saken.

For hva gjør folk når de opplever at de ikke blir hørt? De tar til nettet de også. Noen ganger med full eksponering, som i sommerens tilfelle med professoren fra Stavanger. Andre ganger i anonymisert form, som skjermdumpene til Sumaya Jirde Ali. Det fører neppe til mindre hets. Men de får i det minste vist andre hva slags hverdag de lever i.

Det strider mot rettsfølelsen at folk må gå så langt for å bli hørt. Det er heller ikke uproblematisk. Men hvis ikke politiet snart tar ordentlig grep rundt netthets er det uten tvil en problemstilling vi kommer til å se mer av framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook