En høstdag i fjor troppet blogger Sophie Elise Isachsen opp på politistasjonen med en bunke papirer under armen. Over lengre tid hadde hun vært utsatt for hets og trusler, fortalte hun. Det var meldinger i innboksen på Facebook, i lukkede grupper ble det oppfordret til vold, voldtekt og drap. I tillegg opplevde hun at private bilder av intim karakter spredte seg som ild i tørt gress, spesielt i en av de tidligere nevnte gruppene.

«På et punkt ble adressen min lagt ut i denne gruppen, og i etterkant av det mottok jeg flere brev i posten med trusler, i tillegg til at en mann (eller flere) gjentatte ganger har prøvd å klatre inn vinduet mitt», skrev hun i et innlegg på bloggen sin.

Blant papirene Sophie Elise leverte til politiet var skjermdumper av trusler skrevet under fullt navn. Likevel har politiet denne uka henlagt saken på grunn av bevisets stilling.

Omtrent samtidig som politiet la bort anmeldelsen til Sophie Elise, var det full fyr på Twitter-kontoen til Sumaya Jirde Ali, samfunnsdebattant og spaltist i Klassekampen. 16. september la hun ut den første av det som skulle bli en rekke Twitter-meldinger om hetsen hun opplever: «Når du har mottatt x-antall meldinger kommer du til et punkt hvor du bare GIR FAEN», skrev hun og la ved skjermdumper. «Forsvinn», «Du er en gris», «Reis hjem, du passer ikke inn i Norge». Meldingene skapte engasjement. Flere oppfordret henne til å anmelde, andre kom med kritikk. Hun var oppmerksomhetskåt, la ut «private» meldinger, nøret selv opp under rasehat, fikk hun høre. 18. september la hun ut en anonymisert melding fra en mann som truet med grov voldtekt.