UT AV SKAMMEKROKEN: Var musikkpolitiet i gamle dager i strengeste laget, har pendelen snudd fullstendig den andre veien. Det har nesten blitt greit å like Rednex, til og med.
UT AV SKAMMEKROKEN: Var musikkpolitiet i gamle dager i strengeste laget, har pendelen snudd fullstendig den andre veien. Det har nesten blitt greit å like Rednex, til og med.Vis mer

«Folk skammer seg altfor lite over sin dårlige musikksmak»

«Guilty pleasure»-begrepet bør tilbakeføres til gammel heder og ære.

KOMMENTAR: Før i tida, da musikk faktisk hadde en verdi, og ikke bare strømmet ut av bredbåndskabelen like kostnadsfritt (nesten) som vannet i springen, var musikk nemlig også noe viktig. Noe som var med på å forme hvem du var - i både egne og andres øyne - og dermed også hvordan du var.

Det er derfor folk på 70- 80- og 90-tallet kurerte sine platesamlinger like nennsomt som en kunstsamler; byttet, lånte og hånet hverandres miksteiper, og aldri vasket band-t-skjortene på mer enn 30 grader.

Var du - som meg - en langhåra rocker som i sjeldne, stjålne øyeblikk lyttet til bortgjemte A-ha-kassetter på gutterommet, skjedde det i den største mulige hemmelighet og alltid i en tilstand av gjennomborende skam.

Det var angstfremkallende, flaut -og deilig.

Profilerte du deg som hiphop'er i klesveien, men kom i skade for å nynne en Dr. Alban-strofe på skolebussen, var det sosiale selvmordet fullbyrdet.

Påberopte du deg inngående kjennskap til framtidsretta elektronisk dansemusikk, men slo deg litt for løs idet en DJ satte på 2Unlimited, måtte du dokumentere at det bare var frenetisk drum 'n bass på discmanen din før du kunne se folk i øynene igjen.

Det ble fronter av sånt. Og lange, dødsens alvorlige og hysterisk morsomme diskusjoner om hva som var innafor og hva som var utafor.

SPOTIFYs TOPP 10 GUILTY PLEASURE-LISTE:

I dag er det hele snudd på hodet. Var musikkpolitiet i gamle dager i strengeste laget, har pendelen snudd fullstendig den andre veien.

I dag skryter folk av sin allsidige musikksmak («jeg? jeg liker alt mulig, jeg») og synes det er stas å vise at de blander lett og tungt, hardt og mykt, søtladent og kynisk til en grå, identitetsløs masse. Mastodon og Mariah Carey. Coltrane og Coldplay. One Direction og Two Gallants. Anything goes.

Som om motebransjens evige løgn om at «i år er alt lov, miks og bland etter egne innfall» har infisert musikkverdenen.

FØLG DAGBLADET PÅ SPOTIFY:

Derfor er det godt å se at noen fortsatt avvæpner sine spillelister med guilty pleasures-merket.

Bare se hva folk faktisk fyller ørene med: Lou Bega. Rednex. Baha Men.

For all del, for meg må du bare spille «Who Let the Cotton Mambo Out» til det drypper sørpe av høyttalerne.

Men ha litt skam - og skam deg.

PS: The Knack, Journey og Carly Rae Jepsen, som alle figurerer på Spotifys liste over låtene som forekommer oftest på norske guilty pleasures-lister, er det naturligvis ingen grunn til å skamme seg over. Dette er vel anerkjent som god popmusikk.

TOPPEN AV SKAM: Lou Bega tett fulgt av Wham! og The Knack i Spotifys guilty pleasure-undersøkelse.
TOPPEN AV SKAM: Lou Bega tett fulgt av Wham! og The Knack i Spotifys guilty pleasure-undersøkelse. Vis mer